Mange sår må leges når det nye akuttsykehuset for Nordmøre og Romsdal finner sin plass når høsten er omme. En ting er helt sikkert: En av byene taper, kanskje begge, dersom det ender med en tomteløsning midt imellom. – Trist for Kristiansund om de taper, men en tragedie for Molde om de vinner, mener fysioterapeutene som har lunsjpause utenfor Molde sykehus. De mener de siste analysene er feil, særlig når det gjelder rekruttering. Det er de fleste romsdalingene enig i.
Høy puls, mange operasjoner og behov for mye oppfølging preger sykehusstriden. Rapporter og utredninger står i kø, og nye er i vente. Innspurten er i gang, med brede høringer og folkemøter om tre uker i alle berørte kommuner. –Brede, åpne prosesser er nødvendig for å gi legitimitet til vedtaket som skal fattes, sier Åge Austheim, leder for Yngre legers forening ved sykehuset i Kristiansund. Han tror byen vinner, men kan leve med et tap mot Gjemnes, men mot Molde blir det en skuffelse i særklasse.
Ikke alle har gjennom alle årene med strid argumentert med tilnærmet kirurgisk presisjon, slik Austheim gjør i møte med Adresseavisen. Han argumenterer meget godt, men det er sterke og gode grunner for alle alternativene. Engasjementet er stort, selv om det tærer på tålmodigheten at saken har vært uavklart så lenge. Striden har ført til at gleden over å kunne få et nytt, moderne og langt mer kvalifisert sykehus for pasientene, nærmest drukner i frykten for å tape kampen om hvor sykehuset skal ligge.
Molde taper så avgjort mest dersom Kristiansund vinner. For utgangspunktet var at Molde skulle ha nytt sykehus, ikke byen på Nordmøre. Molde hadde og har det største fagmiljøet, de fleste behandlingstilbudene og de dårligste bygningene. Alt var klappet og klart for et startskudd, da romsdalingene nesten ble skutt i ryggen av regjeringen til daværende statsminister Jens Stoltenberg. Begrunnelsen helseforetaket brukte for å si stopp, stopp, stopp – var økonomi, en begrunnelse som nå er helt borte i alle utredninger, enkelt og greit fordi alle vet det koster å bygge nytt, og sykehusøkonomien i regionen er blitt betydelig bedret.
I sykehusstriden mellom Romsdal og Nordmøre finnes det mange kart, men ikke noe veikart for fred. Som i striden mellom Norge og Russland om Barentshavet, finnes det kanskje en midtlinje og en delelinje. I nord handlet det om ufattelig store havområder, mellom Molde og Kristiansund er det sju mil og en liten times kjøring med bil. Avstanden til sykehuset er langt større for svært mange steder her i landet. Dessuten er det fritt sykehusvalg, og dermed fritt frem å velge et sykehus ut fra kvalitet og ikke avstand.
Gjemnes-ordfører Odd Steinar Bjerkeset (KrF) kan bruke tommestokken for å fastsette hvor midtlinjen går. Det er ikke langt fra der sykehustomten ligger i hans kommune. Det er tre og en halv mil til begge byene. –Vi har det beste kompromisset som går an å få, sier han. Etter 14 - 15 år med sykehusstrid tror han det går mot en avklaring, men er ikke sikker. Han styrer en landbrukskommune, men minner om at det ikke er unormalt å plassere nye sykehus landlig. Landets største sykehusprosjekt for tiden realiseres nå på et jorde i Østfold, omtrent midt mellom Sarpsborg og Fredrikstad. I innlandet pekes det på alternative tomter ved Mjøsbrua, langt unna byene Lillehammer, Gjøvik, Hamar og Elverum.
Rapporten Sintef leverte sist uke satte ny fyr i lokaliseringsstriden. – Det mest interessante er at for første gang vurderer et uavhengig fagmiljø Kristiansund-alternativet som like godt som Molde for et fellessykehus, sier lege Åge Austheim, som også har lang fartstid som kommunepolitiker for Fremskrittspartiet i Kristiansund. I denne sammenhengen vil han uttale seg som fagmann. Men det finnes ikke en politiker i byen som er uenig med ham.
Molde-ordfører Torgeir Dahl (H) slakter rapporten. Sintefs oppgave var å vurdere hvordan de ulike tomtealternativene påvirker bosettingsstruktur, næringsutvikling, helsefaglig miljø og rekruttering. Konklusjonene er at det er omtrent uavgjort mellom Molde og Kristiansund. Det er oppsiktsvekkende, og som nordmøringene mener, en helt ny og unik posisjon for dem.
Molde-ordføreren er ikke bare kritisk i sine kommentarer, men knusende. Slik vi forstår ham, er Sintef-analysen skandaløs, og et bestillingsverk som er blitt til et makkverk. Han vil helst formulere seg litt mildere i full offentlighet, der han velger å konkludere med at rapporten er oppsiktsvekkende svak.
Torgeir Dahl kan vise til at Molde leder suverent på flere viktige områder for sykehuslokalisering, kanskje mest avgjørende er rekruttering. –Fagmiljøet i Molde er det klart største. Hvorfor dette ikke har påvirket analysen som er gjort om fremtidig rekruttering og fagmiljø er uforståelig, sier han.
Fysioterapeutene som spiser lunsj foran sykehuset er så enig, så enig. Særlig rekruttering og arbeidsplasser for ektefeller opptar dem. Holdningen er at en viss pendling går greit, men det går en grense. Og den går lenge før Kristiansunds tomtevalg.
Molde har tre tomtealternativer på Hjelset nord for byen. Gjemnes har to. Kristiansund har satset alt på ett kort, altså en tomt ved fastlandsforbindelsen, Krifast, i den tidligere nabokommunen Frei. – Smartere med ett alternativ enn tre, slik Molde har, mener Austheim, som er helt overbevist om at Kristiansund har den beste sykehusplanen for fremtiden.
Gjemnes-ordfører Odd Steinar Bjerkeset møter oss på tunet, rett ved fabrikken der han og kona produserer likkister. Familien har holdt på siden 1920-tallet, men det er mest kona som nå slår inn den siste spikeren. På spørsmål om han kan gravlegge stridsøksene når sjukehusstriden er over, sier han muntert: –Det har jeg gjort før.
Det var på det gamle handelsstedet Angvik. Dagfinn Ripnes var ordfører i Kristiansund og Jan Petter Hammerø var ordfører i Molde. Sammen måtte de bære våpenet til graven.
Øksa hadde knapt falt til ro før dagens sykehusstrid var i gang.
