Etter 20 år i rampelyset skal komikeren endelig på ordentlig turné over flere måneder med buss. Det er Riksteatret som sender han ut på veien med forestillingen «Kalvø - Ein time av livet ditt du aldri får tilbake».
Showet hadde premiere i Oslo høsten 2014 og fikk Komiprisen som «Årets beste sceneforestilling» for en måned siden. Denne helgen spilles det i Olavshallen i Trondheim. Med en lukket forestilling torsdag, og (i skrivende stund) to helt og to nesten utsolgte show fredag og lørdag.
- Og med en gjest på scenen hver kveld?
- Ja. Jeg sier ikke hvem, men jeg kan i det minste bekrefte at det blir gjester med trønder-tilknytning både fredag og lørdag. De innslagene synes jeg er ekstra moro, fordi det er 5-10 minutter hvor jeg er helt uten kontroll, sier 45-åringen.
Kanonanmeldelse av humorshowet «Sorry mamma»
Samtidig bedyrer han at de ukontrollerbare innslagene aldri er blitt «verre enn greit og hyggelig».
- Men Jan Eggum satte meg under press, da han ba meg lage en sang helt spontant. Jeg var uforberedt, men hadde ikke annet valg enn å prøve så godt jeg kunne.
Lang turné
Da «Ein time av livet ditt»-showet hadde premiere på Det Norske Teatret i fjor, var spilleplanen lagt fram til jul. Selvsagt med håp om å kunne forlenge med noen show også vinteren 2015. At stykket ett år etter fortsatt skulle spilles i Oslo, samtidig som både Bergen og Trondheim får gjestespill og en stor landsdekkende turné venter, hadde Kalvø ikke sett for seg.
- Om et par uker jubilerer vi med forestilling nummer 100, og når vi pakker sammen neste vår har vi framført showet rundt 170 ganger. Det er mye, konstaterer Are Kalvø tankefullt.
Spesielt med tanke på at temaet han utforsker er hvordan vi bruker den tida vi har, og at humoristen i fullt alvor slår et slag for å sløse med tid.
- Inntil for ti år siden jobbet jeg fryktelig mye. Men etter at jeg nokså utkjørt tok tre måneder fri, oppdaget jeg hvor godt det var å ha god tid. Jeg så verdien i det å gjøre ingenting, og i dag er jeg blitt veldig god i akkurat det.
Mye tid er for lite
Han peker på at vi aldri har hatt så mye tid til å realisere oss selv som i dag. Likevel klager mange over at de har altfor lite tid.
- At folk ønsker å gjøre alt mulig er bare fint, og jeg skjønner lysta til å være på tre steder samtidig. Men kanskje blir det for mye jag? Selv om du har lyst til å lese alle klassikerne, så er det jo bare å innse at det vil du aldri greie. Og ser du på livet ditt, vil du fort oppdage at de «viktige» tingene ofte blir uviktige. Det er de tullete tingene du vil huske som noe av det fineste i livet, hevder sunnmøringen, som i stykket også har flettet inn refleksjoner rundt det personlige tapet han opplevde, da kona hans døde for to år siden.
- Det skjedde mens jeg skrev på denne forestillingen, og jeg innså at denne tematikken også har med tap å gjøre. Det var vanskelig, men føltes likevel fint og riktig å ta med. Og på scenen er det blitt mottatt veldig godt. Folk vil deg jo helst vel.
Hyllest til de grå og anonyme
Samtidig som Are Kalvø står på scenen i Olavshallen, spilles Ingrid Bjørnovs og Kalvøs humormusikal «Halve kongeriket» i Oslo. Der ser han på «kjærlighet og politikk», og belyser temaet ved å sirkle inn på bryllupet mellom kronprins Haakon Magnus og alenemoren Mette-Marit.
Vel verdt en Oslo-tur mener Adresseavisens anmelder Ole Jacob Hoel om «Halve kongeriket»
Spørsmålet om en alenemor i kongefamilien gikk som vi vet helt greit. Men hva ville skjedd dersom kronprinsen hadde ønsket å gifte seg med en fra studietida i USA? Eksempelvis en homse fra hillbillyland?
- I 2001 ville et ekteskap med en av samme kjønn vært i konflikt med konstitusjonen, og en lovendring ville vært nødvendig. Den er kommet siden, og det falt på de anonyme, grå politikerne i Stortingets Kontroll- og Konstitusjonskommité å sørge for at kjærligheten kunne seire. Dette er derfor en liten hyllest til dem, sier Are Kalvø som gjerne vil framstå som «systementusiast».
- Det gir kanskje mer kred å være systemkritisk, men systemet byr faktisk på mulighet til å skape et godt samfunn. Demokrati er en knakende god idé!
Politisk humor
Gjennom hele sin karriere har Are Kalvø tatt utgangspunkt i dagsaktuelle politiske temaer. Der går det en tråd fra da han i 1990 forlot Stranda for Oslo og studier i sosiologi og statsvitenskap.
- Fagene handler om hvordan politikk fungerer og hvordan folk oppfører seg. Og det er jo akkurat det jeg belyser. Forskjellen er bare at mens mine tidligere studiekamerater må være påpasselige med kildehenvisninger, så slipper jeg å tenke på det.
Are Kalvø mener at dagens humor er mer politisk enn den gang han startet, om enn det kan være vanskelig å se en samlende tendens. Selv ønsker han ikke å drive politikk på tradisjonell måte, men hevder han «stadig vekk fremmer politiske saker».
- Går du rett inn i en sak, risikerer du å bygge en mur som stenger noen ute. Jeg tror du kan oppnå mer dersom du bruker humor og forteller historien på et annet vis.
- Kan et tema som dagens flyktningkatastrofe passe som humor?
- Ja. Jeg ser ikke noen grunn til hvorfor ikke, svarer Kalvø som bor på Grønland i Oslo, et av sentrumsområdene i Oslo med størst innvandrertetthet.
- Jeg stortrives med mangfoldet. Og bor du på Grønland er det umulig å forholde seg likegyldig til flyktningekatastrofen. Ellers er jeg som folk flest, og synes det er gledelig å se engasjementet saken har skapt. Det viser at folk er bedre enn sitt rykte.
Ombestemmer seg ofte
Som komiker har han som motto «å ikke gi uttrykk for ting jeg ikke står for». Og han ser en utvikling i egen humor.
- Jeg kan være krass og utstråler ikke alltid varme. Men samtidig har jeg en vilje til å tro at personen jeg gransker faktisk kan ha noe godt i seg. Fra å drite ut personer, er jeg blitt mer opptatt av å hylle det jeg liker, forklarer Kalvø. Som i sin ukentlige spalte i Aftenposten varslet at han ser for seg en politisk karriere?
- Ja, det trodde du vel på, flirer Kalvø og fastslår at det ikke blir aktuelt. Noensinne.
- Jeg kan ikke tenke meg å knytte meg tett opptil et parti. Til det er jeg altfor glad i å ombestemme meg. Det er for øvrig noe folk burde gjøre oftere. Det er jo i hvert fall ikke spesielt radikalt å stå for de samme verdiene hele livet!
Sju spørsmål:
1. Hvilken bok har inspirert deg mest?
- Ragnar Hovlands Sveve over vatna var ei aha-oppleving.
2. Hvilken film har du sett mer enn to ganger?
- Mange. Det er jo ein del filmar som går igjen når du zappar. Den eg har sett flest gonger, frivillig, er nok «The Breakfast Club», som eg såg titals gonger som ung og kjende meg både oppegåande og djup. Og så ser eg «Love actually» ein gong i året. Det bør eigentlig alle gjere.
3. Hvilken musikk kobler du best av med?
- Dansbare popsongar som varer i tre minutt og gjentek refrenget ganske mange gonger. Eller om eg er i det humøret: Noko som er både inderlig og trist og vakkert. Om det i tillegg er morsomt, er det bingo. Ein som får til alt dette er John Grant, ein favoritt dei siste par åra, som kjem med nytt album no straks.
4. Hvilken kulturbegivenhet vil du helst glemme?
- Eg har heldigvis den evna at eg fort gløymer ting som ikkje er minneverdige. Så eg slepp å jobbe aktivt for å slette slikt frå minnet. Eg gløymer til og med ofte ting eg liker. Så eg kan sjå om igjen gamle krimepisodar på tv og bli like overraska som sist over løysinga. Kanskje eg treng hjelp.
5. Hvilken kulturbegivenhet vil du gjerne oppleve?
- Live Aid i 1985. Men det er litt seint.
6. Hvem vil du helst invitere på en middag for to - og hva vil du servere?
- Nokon eg liker. Og eg vil servere noko som er lett å lage på førehand, så eg kan konsentrere meg om å sitte ved bordet og slarve.
7. Som kulturminister for en dag - hva ville du gjort?
- Tatt meg fri.