- Dette er en flott premiering av et særegent forfatterskap, sier Kjartan Fløgstad etter at det ble kjent at hviterussiske Svetlana Aleksijevitsj (67) er tildelt årets nobelpris i litteratur.
Fløgstad har lest bare én av hennes bøker, «Krigen har intet kvinnelig ansikt». Den var en helt spesiell leseopplevelse.
- Boka er så sterk at den er på grensen av hva man kan lese i en fredelig sofakrok. Som Svenska Akademien sier i sin begrunnelse for å gi henne prisen, er den et monument over lidelse og mot, sier Fløgstad.
Forferdelige dilemmaer
- Noen har vært kritiske til at prisen går til en forfatter som hovedsaklig skriver sakprosa?
- Det hun skriver, føles som skjønnlitteratur når man leser det. Hun bruker sterke skjønnlitterære virkemidler som fortetning og dramatisering, og hun bruker elementer som forsterker hverandre.
LES OGSÅ: Fant opp en ny sjanger
Fløgstad forteller at boka skildrer russiske kvinner som kjemper mot nazismen under andre verdenskrig og at de opplever forferdelige dilemmaer.
- De må velge mellom barna og krigen, mellom ektemannen og partisangruppa. Boka er så sterk at den må nok leses i små porsjoner, sier Fløgstad.
Tillers sterkeste opplevelse
Flere norske forfattere er begeistret for nobelprisvinneren. Carl Frode Tiller skrev på Facebook i desember i fjor at «Krigen har intet kvinnelig ansikt» var hans største leseopplevelse i 2014.
Boka ble først utgitt i 1985 og bygger på et stort antall intervjuer med kvinner som kjempet mot tyskerne og overlevde. Den fikk problemer med den sovjetiske sensuren fordi historiene ikke var i overensstemmelse med kommunistpartiets idealiserte bilde av russiske kvinners krigsinnsats.
LES OGSÅ: Akademiens første kvinnelige sekretær
To millioner i opplag
I 2004 kom den i ny, usensurert utgave og ble en stor suksess. Boka er trykket i et opplag på to millioner eksemplarer, er oversatt til norsk og utgitt av Kagge forlag.
«En bønn for Tsjernobyl», som er utgitt på norsk av Solum forlag, er en annen bok av Aleksijevitsj som har gjort inntrykk på mange. Der bruker hun samme teknikk som i boka fra andre verdenskrig. Basert på 500 intervjuer skildrer forfatteren skjebnen til en rekke personer som ble berørt av atomkraftverkulykken i Tsjernobyl.
Selv om noen har ønsket seg en prisvinner som skriver mer rendyrket skjønnlitteratur, har reaksjonene på årets tildeling vært svært positive.
På kant med regimet
Aleksijevitsj selv har uttalt at det er fantastisk å få prisen, som er på åtte millioner svenske kroner. Selve overrekkelsen skjer i Stockholm 10. oktober.
Hun markerte seg lenge som en skarp kritiker av Sovjetunionen og er også kommet på kant med de hviterussiske makthaverne. På 2000-tallet bodde hun i flere år i utlandet for å slippe unna konfliktene med regimet.
Aleksijevitsj har fått flere litteraturpriser i ulike land og har besøkt flere norske litteraturfestivaler, senest festivalen på Lillehammer i fjor.
Kagge forlag har planer om å utgi flere av bøkene hennes på norsk. «Kister av sink» kommer i neste uke. Til våren utgis «De siste vitnene», som er basert på fortellinger fra barn under andre verdenskrig.
