Spør Peter Swanson. Han har skrevet en krim uten sympatiske rollefigurer, og leserne elsker den.

- Jeg var usikker før utgivelse, om dette kunne gå. Med så usympatiske personer stilles det desto større krav til drivet i handlingen, forteller Peter Swanson. Drivet må ha vært greit. For det gikk veldig bra. Både kritikere, også her i landet, og lesere er begeistret for hans andre krimroman «De som fortjener det».

Krimskolen del 1: Psykologisk thriller, med Karin Slaughter

Krimskolen del 2: Kodekrim, med Jessica Cornwell

Upålitelige fortellere

Boka har fire forskjellige fortellerstemmer, aktørene kan absolutt ikke stole på hverandre; og leseren bør ikke ta altfor god fisk heller. Swanson er dermed blitt plassert som en del av en moderne trend med krim drevet av upålitelige fortellerstemmer. Det kan han på en måte skjønne, men likevel ikke.

- «Flink pike» og «Piken på toget» har fått mye, og fortjent oppmerksomhet. Men det er ikke akkurat en ny oppfinnelse, det med upålitelig fortellere i krim. Tenk på Patricia Highsmith, tenk på Ruth Rendell. Og ikke minst, Agatha Christies «Death of Roger Ackroyd» (Doktoren mister en pasient), sier Swanson.

- Jeg er glad i den klassiske britiske «hvem gjorde det»intriger og «domestic» psykologiske thrillere. Min ambisjon er å skrive moderne varianter av disse formlene, forteller Peter Swanson.

Ble litt likt Hitchcock

Det er mye som kan oppfattes som moderne i boka, både de utad ekstremt glamorøst vellykkede rollefigurene, og en overveldende tvist midtveis i boka. Det er nesten som å starte en ny bok.

- He, he. ja det ble sånn. Jeg ble litt overrasket selv over hvilken vei dette tok, sier Swanson.

Boka hans handler om styrtrike Ted, som oppdager at kona er utro. På en utenlandstur røper han sine følelser og sitt ønske om å drepe kona til Lily, som han treffer tilfeldig på en flyplassbar. Derfra baller det på seg. Det er nesten som en kammerutgave av spionthrillerens høk over høk. Swanson kaller det en katt og mus-lek. Bare at det aldri lett å vite hvem som er katt og hvem som er mus.

- Utgangspunktet for boka hadde vært klart lenge. Det var tanken om at du møter noen på et fly som du vet du aldri vil møte igjen, derfor føler du deg fri til å fortelle dine innerste hemmeligheter. Så tok det ene det andre, og jeg merket at begynnelsen minner i overkant på Patricia Highsmiths roman og Hitchcocks film «Strangers On A Train», der to ukjente personer bytter mord. Det plaget meg litt. Så jeg valgte å la Lily lese en bok av Highsmith på flyplassen.

Skriver også dikt

- Så ble det mer av en hommage?

- Ja, er ikke det smart å gjøre det når en stjeler? Kalle det en hyllest, ler Swanson.

Det er ikke tilfeldig at Peter Swanson hyller Hitchcock. Krimforfatteren er opprinnelig poet, og nå skriver han dikt og krim om hverandre. I hans siste diktsamling skrev han én sonett til hver av Hitchcocks 53 filmer. Men det er krim det går på akkurat nå. Alle foregår i hans egne hjemtrakter Massachusetts.

- It's a good area for killing. Mye hav, mye fjell, mye regn og gråvær. Ganske likt Norge, mener Swanson, som da vi treffer ham på krimfestivalen i Oslo har ladet opp med på feriebesøk med regnfulle dager i Bergen og skiturer på Voss.

Han er midt oppe i sin fjerde krimbok, den tredje er ferdig levert til forlaget med tanke på utgivelse tidlig neste år, og tar utgangspunkt i to søskenbarn som bytter leilighet.

Kan ikke drepe alle som skuffer oss

- Nye usympatiske hovedroller?

- Det vil vise seg. Men det gikk jo overraskende bra sist. Jeg har blant annet fått høre at jeg lager troverdige kvinnelige aktører. Det må i så fall bety at kvinner faktisk er så morderiske?

Swanson gliser, og legger til at mange lesere har fattet sympati for figuren Lily.

- Mange finner henne sympatisk. Jeg vet ikke. Jeg håper i hvert fall vi kan være enige om at vi ikke bør drepe alle som skuffer oss opp gjennom livet ...