Viggo Mortensen gjør seg godt som radikal selvbergingsaktivist og seksbarnsfar med ungeflokk i skogen i «Captain Fantastic». En alternativ amerikansk film som spiller vekselvis på drama, tragedie og komedie i tragikomisk blikk på sivilisasjonskritikk og alternativ livsstil. Mortensen fortoner seg som en slags blanding av «survivalist» og overvintret hippie. Han underviser ungeflokken i selvberging og fysisk fostring, men også filosofi, litteratur og samfunnslære.
Les også anmeldelse av Wes Andersons «Moonrise Kingdom»
I stedet for jul feirer familien Noam Chomsky Day i desember. En dramatisk hendelse gjør at far og barn må ta turen til hans svigerforeldre i New Mexico. Kulturkollisjoner langs veien og ved målet, mellom den eksentriske familien og mer «vanlige» amerikanere gir filmen brukbar oppdrift, selv om det blir noe forsert over skildringen av naturbarna og deres far.
Filmen fungerer bedre som sivilisasjonskritikk og satire med stikk mot både forbrukssamfunn og alternativbevegelse, enn som frodig familie- og oppvekstdrama mot mørk bunn. I en av filmens ganske mange gode scener ber Viggo Mortensen tenåringsdatteren om å drøfte romanen hun har fått i oppgave å lese. Han slår hardt ned på hennes beskrivelse av boka som «interessant», og sier det er et ord man bør unngå i beskrivelser og vurderinger.
Det er likevel fristende å hevde at «Captain Fantastic» er mer interessant enn helt god. Barnas tilløp til opprør mot faren blir for utvendig. Mortensen er god, kanskje for god, slik at han skygger litt for ungene i dramaet.
