Lørdag markerer svenskene at Bob Dylan får Nobelprisen i litteratur med en stor seremoni i Stockholm. Hovedpersonen er ikke tilstede, men Patti Smith skal synge, og Dylan har skrevet en takketale som skal leses.
Den historiske begivenheten blir feiret også i Trondheim. Olavsfestdagenes direktør Petter Myhr snakker fredag om hvorfor Dylan fortjener litteraturprisen under et arrangement hos Litteraturhuset på Sellanraa Bok & Bar. Lørdag kveld blir det Dylan-låter med en rekke artister på Antikvariatet på Bakklandet. Der skal også Paul Goring, professor i britisk litteratur, snakke om Dylans betydning.
Myhr har skrevet to bøker om Dylan, han foreleste nylig om to av Dylans siste album på Universitetet i Oslo og er ikke i tvil om at Nobelprisen er svært fortjent.
I oktober sa Dylan at Nobelprisen var fantastisk og at han svært gjerne ville komme til Stockholm.
Springsteens store opplevelse
- Hvorfor fortjener han prisen?
- Bruce Springsteen uttrykker det godt i selvbiografien sin. Han skriver at da han hørte Dylan-albumene «Bringing It All Back Home» og «Highway 61 Revisited» på midten av 60-tallet, var det første gang han opplevde en sann visjon av stedet der han bodde. Illusjonen og bedraget ble revet bort, og han så hvordan samfunnet var. Etter min mening er dette kunstens aller viktigste oppgave, og Dylan har hele tiden vært opptatt av det. I et intervju i 1966 henviste han til forfatteren Henry Miller og sa at kunsten skal å innprente verden med desillusjon. Det er viktig, for vi luller oss inn i illusjoner hele tiden.
Myhr mener Dylans sangskriverkunst har betydning for mennesker på et personlig plan, og hos Litteraturhuset vil han fortelle om ti ting han har lært av ham.
Dylan er noe helt for seg selv, skriver Petter Myhr i en kronikk.
Vi må alltid forandre oss
- Ingen annen kunstner har hatt slik betydning for meg, for hva jeg higer etter, for hva jeg aksepterer og ikke aksepterer. Et viktig tema hos Dylan er for eksempel at du må forandre deg hvis du skal forbli den samme. Den som ikke forandrer seg, blir en annen. Dylan synger også at «he not busy being born is busy dying».
Myhr forteller om oppveksten i Namsos, der han følte at han ble plassert i en bås og at han måtte bort for å kunne forandre seg og utfolde seg.
- Dylan har alltid kjempet seg ut av de båsene han er blitt plassert i. Etter en periode som akustisk protestsanger, begynte han å spille elektrisk gitar og ble pepet ut. Så ble han verdens hippeste rocker og kunne fortsatt med det. I stedet utga han ei countryplate og ble fordømt fordi han spilte musikk hans egen generasjon foraktet. Slik har han fortsatt. Dylan er i konstant forandring, også som 75-åring, sier Myhr.
Dylan blir gammel med verdighet, mener vår anmelder om hans siste utgivelse.
Fortsatt samfunnskritisk
Han mener noe av det samme gjelder Patti Smith, som han to ganger har vært vert for under Olavsfestdagene. Hun synger Dylan-klassikeren «A Hard Rain’s A-Gonna Fall» i Stockholm lørdag.
Dylans siste brudd skjedde for få år siden. Etter det samfunnskritiske studioalbumet «Tempest» (2012), kom han tilbake med «Shadows In The Night» (2015), der han sang jazzens standardlåter og sanger hentet fra Frank Sinatras repertoar.
Det er Siv Gøril Brandtzæg og Paul Goring som står i spissen for Dylan-arrangementene fredag og lørdag. Hun er postdoktor på Institutt for språk og litteratur, han er professor i britisk litteratur og kultur på samme institutt.
Goring underviser blant annet i britisk 1700-tallslitteratur og trekker paralleller mellom Bob Dylan og den romantiske 1700-tallspoeten William Blake.
I mai var det nøyaktig femti år siden Dylan utga det mange mener er hans aller beste album.
Vender stadig tilbake
- Blake kunne bruke obskure metaforer, og han skrev samfunnskritisk, akkurat som Dylan. Begge kan være vanskelige å forstå, men det fører til at man blir nysgjerrig og stadig vender tilbake til dem. Dylan har også fellestrekk med John Keats og Lord Byron, sier Goring og nevner to andre romantiske, britiske poeter fra omtrent samme tid.
Heller ikke Goring er i tvil om at Dylan fortjener litteraturprisen, og han har lite til overs for enkelte akademikeres argumenter om at Dylan ikke er litterær nok.
- Noen mener Dylan ikke burde fått prisen fordi han ikke skriver bøker. Men mye av den største litteraturen i verden ble skapt lenge før boktrykkerkunsten. Tenk på Homer og Vergil. Shakespeares verker ble heller ikke skapt for å bli lest, men for å framføres på en scene. Lyrikken var opprinnelig en kunstform som ble framført, sier Goring og nevner dermed et poeng som var sentralt for Tom Waits da Waits i en Twitter-melding gratulerte Dylan med en svært fortjent pris.
Dylan på et eget nivå
Goring mener Dylan har mye til felles med litteraturhistoriens største navn og sier at det ligger grundige studier bak sangtekstene hans.
- Mange låtskrivere innen pop og rock leser svært mye. David Bowie hadde et enormt bibliotek. Men som låtskriver er Dylan i en klasse for seg. Ingen andre låtskrivere er aktuelle mottakere av prisen. Jeg har stor respekt for Leonard Cohen, men heller ikke han er i nærheten av Dylans nivå.
Paul Goring skal selv synge flere Dylan-låter på Antikvariatet. «Visions Of Johanna» med sine mange mystiske formuleringer, er en av dem, «Ballad Of A Thin Man», der kritikere, forståsegpåere og akademikere som Goring selv får sitt pass påskrevet, er en annen.
- Den sangen er full av konflikter og en kraftig fordømmelse av akademikere. Den er ubehagelig, og jeg liker den godt, sier Goring.