Og dessuten alle som er interessert i norgeshistorie, og det kan man selvsagt være om man er fjorten også.

NRK er tilbake med tredje sesong av reality-programmet «Anno», og denne gangen er konkurransen lagt til Trondheim og senmiddelalderen, nærmere bestemt 1537. De 14 deltagerne flytter inn i Erkebispegården, i bygården til Norges mektigste mann – erkebiskop Olav Engelbrektsson. Trondheim er landets økonomiske og religiøse sentrum, og det foregår maktkamp mellom den katolske kirke og danskekongen.

For folk flest handler livet imidlertid om å skaffe det daglige brød, men konkurrentene har mulighet til å jobbet seg opp fra fattigdommen, fra lærling til mester. Den som best takler det røffe livet for snart 500 år siden, vinner et ettertraktet borgerbrev.

Seerne blir raskt tatt med inn i tidskapselen som konkurrentene skal leve i gjennom ti uker. Her finnes ikke tidsklemma mellom kontorjobb som controller, barnehagehenting og pilatestrening, men derimot tungrodd tilberedning av mat, foredling av skinn og bygging av en hønsegård. Med Nidarosdomen – Norges største og evigvarende oppussingsprosjekt – som nærmeste nabo, er det dessuten duket for å prøve seg på steinhuggerfaget.

«Anno» spiller på flere strenger enn den klassiske reality-konkurransen der en deltager må ut. Vi får et historisk innblikk i middelalderen, i hvordan livet kunne fortone seg for folk hvor den grimme tilværelsen innebar fattigdom og tidlig død. Samtidig er det artig å se folk som er vant med å «swipe» kredittkortet for å kjøpe seg en latte, partere et noe illeluktende kujur til middag. Mens rammen i de to foregående sesongene foregikk på 1700-tallet, byr dessuten 1500-tallet på et tøffere liv som løfter tredje sesong.

For mange trøndere blir trolig årets «Anno»-utgave en liten godbit vi kan smatte på gjennom uka, men kanskje mest for den som har fulgt med i historietimen.

Anmeldelsen er basert på de to første programmene.

Anmeldt av KARI HOVDE