Hvem har ikke hørt det? Disse hensynsløse ordene når du blir dumpa av kjæresten: «Du fortjener noe bedre enn meg.». Det skal liksom være en trøst, men er i realiteten ti kniver i hjertet og en dårlig kamuflert beskjed om at du ikke innfridde forventningene. Møkkafyr, altså! (Men han er ikke mer bedriten enn at du kunne kappet av deg en finger for å bli sammen med ham igjen).
Jenter innelåst i kjeller'n
Venninnegjengen Elise (Siri Seljeseth), Nenne (Gine Cornelia Pedersen) og Alex (Alexandra Gjerpen) får alle kjenne denne velkjente døra i trynet i løpet av andre sesong av «Unge lovende».
Serien kretser rundt disse tre kvinnene i begynnelsen av 20-årene som prøver å etablere seg i Oslo som henholdsvis stand up-komiker, forfatter og skuespiller. De bor i kollektiv, spiser Grandiosa til frokost og tjener til livets opphold gjennom vanlige, mindre trendy jobber som telefonselger, badevakt og barnehageassistent.
På papiret kan det se ut som livets letthet. Være singel, feste med venninner, sykle rundt i den varme oslonatta på jakt etter en potensiell type. Eller foreta et begredelig «trøsteligg» i fylla med en kollega som du egentlig synes er et lite flatterende gnagsår.
Men livets alvor omfavner Elise, Nenne og Alex. Elise er foreløpig ingen komiker-stjerne, og sliter med skral impulskontroll og dårlige drikkevaner når det minst passer. Nenne kan være skjør som et tørt høstblad, og Alex er en selvopptatt type som skvises mellom egne skuespillerambisjoner og bilselger-kjæresten som drømmer om hekk, barn og tippeligakamper på storskjerm.
De tre karakterene Elise, Nenne og Alex er ikke veldig fjerne fra virkelighetens Seljeseth, Pedersen og Gjerpen som også var venninner før serien ble til. Seljeseth satte seg ned og skrev manus til serien - med inspirasjon fra eget liv - da hun fikk avslag på visum til USA hvor hun skulle friste lykken som komiker. Pedersen er romanforfatter og Gjerpen er skuespilleren som aldri kom inn på Teaterhøgskolen.
Når svenskene kaller deg en drittsekk
«Unge lovende» er både troverdig, underholdende, godt skrevet og en tydelig stemme for generasjonen kreative, djerve spirer med A4-angst. Det er herlig å møte tre, bra damer som er helt vanlige, som drasser på karakterbrister av ymse slag, som er teite, kule og gjør ukloke valg. De vil, men får det ikke alltid til.
Som seer over førti er det vemodig å tenke tilbake på sin egen tid som ung i Oslo-kollektiv. Men var livet så alvorlig? Neppe. Litt humørløs er denne serien, og bra damer burde pynte seg med rå humor når livet går på ræva.