Små, velskrevne filmer om de nære ting, med fint blikk på mennesker og miljø, er i ferd med å bli en truet filmart i USA. Ira Sachs er en av de beste utøverne i faget. Hans forrige film, «Love is Strange» (2015) gikk rett på Cinematek/dvd i Norge. Det var en velspilt perle av en film om et aldrende homofilt ektepar i økonomisk trøbbel på boligmarkedet i New York.

Persongalleriet er totalt annerledes i «Little Men», men filmene har så mye til felles i menneskelig blikk på relasjoner og økonomi, at de godt kan sees i sammenheng. Tittelen på filmen spiller på to 13-åringer som møtes som naboer og venner da den ene av dem, Jake (Theo Taplitz) må flytte fra Manhattan til Brooklyn etter bestefarens død.

Les også anmeldelsen av premiereaktuelle «Æresborgeren»

«Little Men» er en Brooklyn-film, med fin skildring av bygården og nabolager filmen utspiller seg rundt. Samtidig som guttene finner hverandre, i interesse for kreative fag, henholdsvis tegning og skuespill, er det en gryende økonomisk konflikt på gang mellom foreldrene til ungene. De nye huseierne ønsker nemlig å heve leieprisen for butikken i 1. etasje, drevet av den andre 13-åringens mor.

Nytt vennskap mellom 13-åringer, gentrifisering og en familie hvor mor er godt betalt lege, mens faren knapt tjener penger som frilansskuespiller, gir en hverdagslig, tett og nær historie mye å spille på, mer i det små enn i det store.

Den store styrken til Ira Sachs som filmskaper er manus og en evne til å få mye ut av små skift, sammen med skuespillerne. Her lener han seg i tillegg mot en klassiker. Greg Kinnears skuespillerfar prøver nemlig på en Off-Broadway-oppsetning av Anton Tsjekhovs «Måken», som vi får se små glimt fra.

Litt på samme måte som den kinoaktuelle Oscar-vinneren «En handelsreisende» lar et moderne familiedrama i Iran spilles ut mot Arthur Millers «En handelsreisendes død» som et slags bakteppe, gir den russiske teaterklassikeren en slags resonansbunn for et moderne amerikansk filmdrama rundt to 13-åringer som liker å spille dataspill i «Little Men».

En film om husleieøkning og hva det gjør med foreldre og tenåringer i to familier, låter kanskje noe traurig, problemorientert og gammeldags. «Little Men» kan muligens beskyldes for å være litt gammeldags, i den forstand at det ikke lages så mange slike filmer i USA for tida. Den er likevel så solid og gjennomført at den i løpet av sine 85 minutter forsvarer folkene, historien og nabolaget fra start til mål.

Anmeldt av TERJE EIDSVÅG

Les også anmeldelsen av «Ghost in the Shell»