Tidligere preget telefonkiosken byrommet, og sto ofte beleilig plassert på områder hvor store mengder folk bodde eller oppholdt seg. På det meste var det 6000 av dem, nå står hundre vernede telefonkiosker igjen på landsbasis. To av dem befinner seg i Trondheim - én ved ved Lademoparken og én ved Thornæsparken på Møllenberg.
Kommunikasjon mellom kulturfelt
Visningsrommet Punktet og Litterært Kollektiv samarbeider om utstillinger i Trondheims telefonkiosker i forbindelse med årets Ugress-festival. Kulturfestivalen holdes årlig og har fokus på litteratur. Nå søker de etter kunstnere som kan bidra til å skape installasjoner i kioskene, med kommunikasjon som tema.
Hvorfor akkurat telefonkiosker?
- Telefonkioskene er ubrukte, og står på naturlige møtepunkter. Vi vil bringe kunsten og kulturen ut der folk er, slik at man ikke alltid skal behøve å gå inn på et kunstmuseum for å få en opplevelse. Vi vil heller at det skal bli noe hverdagslig over det – at man møter kunsten litt her og der, og at det ikke blir så høy terskel for å oppleve kunst og kultur, forteller Elin Stømner som jobber i Punktet.
Hun forteller at «sted og kunst» har vært Punktets tema gjennom organisasjonens levetid. Siden utstillingen er et samarbeid, har de lagt til kommunikasjon som undersjanger.
Her kan du lese mer om da Litterært kollektiv arrangerte fortellerstund i en lavvo.
Opp til kunstneren å bestemme
I tillegg til vinnerinstallasjonen skal temaet kommunikasjon også uttrykkes gjennom et litteraturverk utarbeidet at Litterært Kollektiv.
- Det blir kommunikasjon gjennom litteratur og kunst, sier Stømner.
Hun ønsker ikke å utdype hva slags litteraturbidrag som skal være en del av utstillingen, da det ennå er under utforming.
Ekaterina Vasileva, som også jobber i Punktet, forteller at det er opp til kunstneren hvilken form og format installasjonen skal bestå av, enten det er foto, lyd eller tekstiler.
- De kan det jo bare la det stå tomt for den saks skyld, det får være opp til dem.
Det kommer til å merkes at det er Kulturnatt
- Møte kunst litt her og der
Laila Andersen, faglig ansvarlig for Telenor kulturarv, er positiv til etterbruken av vernede kiosker.
- Telefonkiosken er et kjennemerke, og det er trist at disse hundre kioskene i landet skal stå uten funksjon. De har hatt en funksjon i alle år og knyttet mennesker sammen, og det er mange som har personlige minner knyttet til disse kioskene, forteller hun.
Stømnes synes også det er synd at kioskene «bare står der».
- De er jo så ikoniske i det norske gatebildet, og derfor er det morsomt å gjøre noe med det. Pluss at det er en spennende utfordring å gi til kunstnerne – å gi dem et så lite rom med de rammene som er, sier Stømner.
Opp til kunstneren
Ifølge Stømnes og Vasileva vil de at kunstnere som på en eller annen måte har tilknytning til Trondheim skal søke.
- Gjerne ferske kunstnere som er i etableringsfasen – som har studert, eller studerer, i Trondheim eller bor her. Vi ser egentlig bare på dem som har eller er i utdanning, men det trenger ikke være fra Kunstakademiet i Trondheim. Det kan også være Fotofagskolen, altså søker vi etter forskjellige typer kunst.
Kunst på uvante plasser
Punktet har tidligere jobbet med å gi nytt liv til vakttårnene på Bakke bru og det gamle militærsykehuset på Kalvskinnet.
- Vi har hatt utstillinger i Trondheims byrom i tre år. I fjor hadde vi utstilling i vakttårnene på Bakke bru. Det er et sted som folk alltid går forbi og ikke legger merke til, men med en gang det skjedde noe stoppet folk opp og ble nysgjerrige på hva det var. Folk har gjerne gått der i flere år uten å legge merke til tårnene, forteller Vasileva.
- Vi vil vise at kunst og kultur kan oppleves og vises frem på litt uvante plasser – og at det går bra, legger Stømner til.