Molde kirke var fullsatt da Jan Magne Førde gikk opp på podiet for å framføre sitt eget verk «Mezzing» på avslutningskonserten under festivalen sist lørdag.

- Det var nervepirrende, men de rette mekanismene kicket inn da jeg sto der. Jeg følte meg rolig.

Les minneord her

Jan Magne har ikke avlyst én eneste konsert i løpet av de 35 årene han har spilt i The Brazz Brothers, men da det ble klart at kona Grete Wennes ble stadig dårligere, ble han usikker.

- Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre. Skulle jeg ringe og avlyse? Grete var veldig dårlig, men det var jo ingen som var død ennå?

Grete fikk diagnosen tarmkreft med spredning i 2012. I løpet av de fem årene som fulgte gjennomgikk hun ni store operasjoner, og var inne til uttallige behandlinger, undersøkelser og kontroller. Med unntak av de mest intense periodene rundt operasjonene, insisterte hun likevel på å jobbe og leve som før. 18. juli døde hun med Jan Magne og døtrene sine rundt seg. Dette var fire dager før konserten Jan Magne skulle ha i Molde kirke.

Uaktuelt å avlyse

- «Mezzing» krever en stor produksjon. Grete sa, «Det er helt uaktuelt å avlyse. Dra til Molde og spill konserten for meg. »

Ifølge anmelderne ble konserten et verdig og storslått punktum for årets festival.

Man undrer seg, hvordan er det mulig å gjennomføre?

- Det handler om å trykke på de rette knappene. Grete ga aldri opp, selv om hun var syk og tidvis hadde sterke smerter. Så sent som 29.juni satt hun i Skype-møte med utenlandske forskere. Hun hadde mange planer, og så langt fram. Jeg sitter her og avbestiller flybilletter og hoteller nå. Hun var slik, ville stadig oppdatere seg, lære nytt, forske og være på hugget. Det kan mange lære av, sier Jan Magne.

Samarbeidet ofte

Grete gikk på Tonheim, spilte i korps og fikk et pangår der. Hun studerte videre, ble kordirigent og koblet dette til utdannelsen. Da hun døde, var hun professor i kultur og ledelse. Jan Magne og Grete møtte hverandre i 2002, og giftet seg året etter.

- Jeg har lært masse av henne. I og med at jeg har spilt med samme ensemble i 35 år, har jeg lært å lytte mer enn jeg spiller. Det handler om å finne balansen. Man jobber litt på samme måten i en organisasjon. Grete lyttet ofte på musikken min og kom opp med gode titler. Vi samarbeidet ofte om samspill, ledelse, kunst og kultur. I januar hadde vi foredrag for Norsk korforbund. Grete hadde foredrag i fem-seks timer, før vi hadde samsang med 200 korister. Ingen visste at hun sto der med smertepumpe, det nevnte hun ikke for noen. Hun levde med store smerter, men ville ikke at kreften skulle bestemme over henne.

Måten Grete mestret sykdommen, inspirerte Jan Magne og døtrene også.

- Når Grete var alvorlig syk og hadde dette hengende over seg, men likevel fartet rundt på jobb, kunne ikke vi bare sitte å vente på henne. Vi ble inspirert, vi også. Derfor har vi levd nesten normalt disse årene.

- Grete er en fest

I det gule 60-tallshuset på Lade, med hage og utsikt til fjorden, har det vært mange fester.

- Grete var en fest. Sprudlende og full av liv. Vi har hatt så mye gøy sammen. Grete elsket å samle venner rundt seg. Vi har 40 sjampanjeglass og dekketøy til like mange, klart for å ta i mot folk.

Ujålete og stilig

De som beskriver Grete sier hun var morsom, inkluderende og energisk. Og jordnær, ujålete, med god estetisk sans. Og alltid stilig. Jan Magne har skrevet en tekst til henne som skal stå i programmet i begravelsen, han tror ikke han orker å snakke. Men spille, det skal han.

- Det skal jeg helt sikkert, jeg må bare vente på det rette øyeblikket og åpne opp. Som kunstner er det lite romantikk i ting du gjør, du vil bare bruke all kunnskap du har til å lage noe fint. Skape et så klart uttrykk at andre kan føle det. Musikk i begravelser er spesielt, det er en vanskelig og fascinerende setting. De første tonene en tar, folk er der med én gang, flyter avgårde, blir ettertenksomme...

Egen regi

Det er Grete som har bestemt hvordan alt skal være, først bisettelse i Lademoen kirke og fest i Dokkhuset etterpå.

- Grete ordnet dødsannonsen selv, ville til og med ha med en ugle som jeg hadde tegnet, men den tok ikke Adresseavisen inn. Ugla var hennes symbol; kunnskap og klokskap.

- Det meste av taler og alt sånn skal være på Dokkhuset. Det er vanskelig, begravelser er vanskelig. Men vi skal hylle livet, med musikk og cava i sjampanjeglass, akkurat slik Grete har bedt oss gjøre.

Slik minnes de Grete Wennes

Monica Rolfsen, dekan ved Økonomisk fakultet, NTNU:

Utnevnte Grete til prodekan ved Fakultet for økonomi, som ble etablert ved NTNU i januar.

Grete var en helt unik person. Det var kvalitet i alt hun gjorde, og hun var spesielt flink til å se andre, motivere og trekke dem med seg. Hun ledet arbeidet med å skrive strategi for fakultetet og gjorde en fantastisk jobb. Grete skapte begeistring og entusiasme hos alle hun møtte.

Det var ingen tvil når Grete var på jobb, man hørte henne og så henne. Hun var estetiker, alltid stilig. Det hendte jo at hun la seg borti hva andre hadde på seg, også. Hun mente det var uhørt å stå foran studenter i flippflopper, og en gang gjemte hun et par under bokhylla. Alle visste jo hvem som hadde gjort det, selvfølgelig.

Grete jobbet veldig med å få kvinner opp og fram, og var feminist på sitt vis. Med høye hæler og sjampanje. Hun ønsket å dø med arbeidsklærne på, og klarte det nesten. Bare to uker før hun døde var hun i full sving. Vi er takknemlige for å ha fått lov til å jobbe sammen med henne, hun var flott og unik, og sørget for at vi også ble en del av det.

Linda Hofstad Helleland, kulturminister:

Grete Wennes har betydd mye for kulturlivet i Trondheim, for frivilligheten, som kordirigent og som kvinne i ulike roller og styreverv i kulturinstiusjoner i Trondheim. Jeg møtte henne første gang på en jazzfest i Trondheim, og husker henne med en særlig klar og sterk tilstedeværelse. Vi fikk umiddelbar kontakt, hun var den type menneske det er umulig å ikke bli berørt av. Jeg mottok budskapet om hennes død med sorg, og tenker mye på vennene og særlig familien hennes. De har mistet et spesielt og vakkert menneske.

Ernst Wiggo Sandbakk, Trondheim Jazzfestival:

Grete satt i styret fra 2009, og var styreleder de to siste årene. Det har vært en lykke for oss. Med Grete har vi fått fokus på kjønnsbalansen i kulturlivet, og i dag er tre av fem styremedlemmer kvinner. Og Trygve Lundemo ga oss kred for at vi løftet kvinner i jazzen. Grete har satt en helt ny standard for hvordan vi jobber og organiserer oss. Hun pekte på hver enkelt, fant den enkeltes talent og klarte å trekke det beste ut av alle. Når hun kjørte kamper, var det uten store fakter og harde utfall, hun var klokere enn det. Hun var dyktig og elegant i alt hun gjorde. Mannsdominanse møtte hun med kunnskap. Grete har brøytet vei for mange kvinner og vært viktig innenfor kulturledelse.

Morten Wolden, rådmann i Trondheim kommune:

Grete var en litt sjelden fugl, når det gjelder faglig kunnskap og gjennom hennes engasjement for kulturlivet i regionen. Jeg ble først kjent med henne fra organisasjonsutvikling og ledelse, hvor hun er veldig anerkjent. Hun har levert mange publikasjoner, bøker og artikler i anerkjente tidsskrift. Hun var spesielt opptatt av kulturorganisasjoner og hvordan disse kunne ledes, og tok selv tak og engasjerte seg i Næringsforeningen, og ikke minst i Trondheim Jazzfestival. Grete hadde en enorm energi, et smittende humør og en egen evne til å få folk med seg. Hun var sta på en positiv måte, argumenterte med faglig tyngde og på en god måte. Hun var ikke opptatt av å få bildet sitt i avisa, hun behandlet alle like bra og var ujålete. Grete er selvfølgelig savnet allerede, og vi kan bare glede oss over at vi fikk kjenne henne og jobbe sammen med henne.