Etter to severdige kvinnelige kunstnerportrett på norsk kino med «Séraphine» (2010) og «Violette» (2014), er regissør og manusforfatter Martin Provost tilbake med en film bygget rundt to bemerkelsesverdige kvinneskikkelser fra litt andre sjikt i samfunnet.
Alltid gode Catherine Frot spiller en jordmor på rundt 50 ved en fødselsklinikk som ved filmens start skal rasjonaliseres bort til fordel for en større, mer effektiv fødselsklinikk. Der tilbys jordmoren jobb som «fødselstekniker». Samtidig oppsøkes hun av den eksentriske elskerinnen til sin avdøde far. Catherine Deneuve er som vanlig et syn, her som kreftsyk gambler.
Det ambivalente forholdet mellom to sta, godt voksne kvinner er godt skildret. Den belgiske veteranen Olivier Gourmet, kjent fra flere av filmene til Dardenne-brødrene, gjør en fin rolle som lastebilsjåfør med et godt øye til den selvutslettende jordmoren.
Det er noe traust og tradisjonelt over ramme og drama i «Jordmoren». Filmens beste og mest originale grep er hvordan den litt tilbakeholdent ruller ut forhistorien til og motsetningene mellom filmens to sterke kvinneskikkelser.
Det er heller sjelden at filmer med så meritterte skuespillere utspiller seg rundt mennesker, arbeidsplasser og nabolag som i «Jordmoren». Det gir et sympatisk severdig og voksent drama om en jordmor som både som menneske og arbeider burde ha blitt satt mer pris på.
Anmeldt av TERJE EIDSVÅG