Det låter moderne med en actionthriller hvor klimatrusselen er den store faren som truer verden. En barnestemme innleder om hvordan hennes far reddet verden. Så kommer historien som trykker så oppskriftsmessig på så mange knapper i pekeboka om filmdramatikk, at det blir noe gammeldags og latterlig over framtidsskrekken.
Les også filmanmeldelsen «Mer klimagrøss fra Gore»
Gerard Butler er et overraskende valg som rakettforsker og klimaekspert, ja, som en av planetens smarteste. Han er utpekt til å forsøke å redde verden fra en global klimakatastrofe. I tillegg til alt dette har han en farsrolle og et dramatisk uvennskap med sin bror å holde styr på.
Det er underlig å se en film som tar tak i en av vår tids store spørsmål, plasserer handlingen noen få år inn i framtiden, i et drama hvor politikere og forskere spiller roller som ser ut som de er hentet fra politiske B- og C-thrillere fra 1950- og 60-tallet. Bombeklokken tikker ned, datteren håper faren overlever og en helt som ofrer seg for menneskeheten. Alt er med, i en blanding som ikke er ironisk ment, men likevel gjør «Geostorm» morsom. Sannsynligvis ekstra morsom for klimaskeptikere.
«Geostorm» viser at klimatrusselen for alvor har nådd sjanger- og katastrofefilmen i Hollywood. Til å være så dårlig spilt og skrevet, er den relativt underholdende. En av de få gode og morsomme rollene er Abbie Cornish som handlekraftig livvakt i Det hvite hus. Hun burde fått mer plass i en klimathriller så dårlig at den er til å le av.
Anmeldt av TERJE EIDSVÅG