- Gjennom å synge og tegne får jeg uttrykt følelser på en annen måte enn når jeg er sammen med venner. Jeg føler at jeg utvikler meg og at jeg hele tiden lærer noe nytt, sier Ingrid Tveranger Alfer. Hun er elev ved sjuende trinn på Kolstad skole, en av skolene som fortsatt har sang i undervisningen.

Ingrid Tveranger Alfer og Bahir Salem går begge i 7.trinn ved Kolstad skole i Trondheim. Kunst og håndverk er favorittfaget for begge.

Les også: - Hodet fungerer ikke om ikke trivselen er på plass

Ut med sang

Den nye overordna læreplanen for grunnskolen som kom 1. september ble møtt med sterke reaksjoner da de ble kjent at begrepet sang var fjernet. Men misnøyen handlet ikke bare om fraværet av sang i en læreplan. Andelen timer i fag som musikk, kunst og håndverk i grunnskolen har de siste årene sunket fra 20 prosent til dagens andel på 12,5 %, viser tall fra Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.

Estetiske fag bidrar til bedre læring

- Det har vært en nedprioritering av estetiske fag over mange, mange år, forteller Øystein By Rise, rektor ved Kolstad skole i Trondheim, en av skolene som har satset på kultur lenge. De siste seks årene har de i tillegg hatt et utvidet samarbeid med Trondheim kulturskole, både innen musikk og kunst.

- Hovedgrunnen til at vi har valgt å vektlegge de estetiske fagene her er at det gir bedre læring, supplerer By Rise.

Kultursatsing gir resultater

- Hvordan måles dette?

- Det er gjort mye forskning på dette, blant annet av den australske forskeren Anne Bamford som har skrevet om «Wow-faktoren» i skolen. (Hun belyser blant annet hvordan kunstfagene bedrer elevenes forhold til skolen og dermed læring i andre fag, journ.anm.) I Danmark har det blitt forsket på sammenhengen mellom kultur og læringsresultater. Og det er en stor misforståelse at hvis man prioriterer kulturfag, så går det på bekostning av kunnskapen i de teoretiske fagene som norsk og matte. Dette er feil. Skolene som satser på kultur skårer også høyt på læringsresultat, sier By Rise.

Her kan du lese om at Kunst er mer enn stygt og pent

Lærerne underviser både på skolen og Kulturskolen

Trondheim kommunale kulturskole samarbeider med 42 av de totalt 58 grunnskolene i Trondheim, hovedsakelig med felles bruk av lokaler, og spesielt innenfor musikk Av disse er det skolene Kolstad. Saupstad, Byåsen, Bispehaugen, Ila og Brundalen som har et utvidet samarbeid med kulturskolen.

- Ved disse seks skolene har vi såkalte kombinerte stillinger. Det vil si at lærerne både har timer med elevene på dagtid, og underviser de samme elevene gjennom kulturskolen på kveldstid, sier Vidar Hjemås, rektor ved Trondheim kommunale kulturskole.

De siste tre årenes resultater fra nasjonale prøver bekrefter at Kolstad og de andre skolene med kultursatsing skårer noe høyere eller omtrent på landsgjennomsnittet. I 2015 hadde Ila skole best resultat av alle skolene i Trondheim.

Variert tilbud av estetiske fag

- Tegning er en måte å uttrykke følelser på og jeg forstår meg selv bedre ved å tegne. Det er kjempegøy, forteller Bahir Salem som i likhet med Ingrid er elev ved sjuende trinn på Kolstad skole der elevene får tilbud om tresløyd, tekstil, keramikk og billedkunst i faget kunst og håndverk. I musikkfaget kan elevene prøve seg i kor, band og dans. Timeantallet er det samme som ved andre skoler, men de tilrettelegger for at elevene kan få mulighet til å gå på Kulturskolen i tillegg.

- De estetiske fagene utgjør en arena der elevene mestrer og blir sett, sier kunst-og håndverkslærer Lone Ramdal ved Kolstad skole (i midten). T.v. Ingrid Tveranger Alfer, bak står rektor Øystein By Rise og t.h. Bahir Salem.

- Dette handler mye om skolens organisering. Dessuten handler det om lærernes kompetanse, utdanning, og den generelle interessen for slike fag ved skolen, sier By Rise og sikter til at det i dag er opp til hver enkelt skole hvor mye de ønsker å vektlegge kunst og kultur i form av praktiske og estetiske fag.

Les også: Jubler for ny storstue på Saupstad

Visker ut forskjellene

- Elever med ulik språk-, kultur- og religionsbakgrunn har også ulike forutsetninger for å prestere i skolen. Men gjennom de praktiske, estetiske fagene viskes denne forskjellen ut, sier Lone Randal, kunst- og håndverkslærer ved Kolstad skole. Hun mener det først og fremst dreier seg som å skape mestring, noe som bidrar til økt selvtillit og egenverd.

Kolstad skole i Trondheim er en av seks skoler som har et utvidet samarbeid med Trondheim kommunale kulturskole.

- Og det er jo det essensielle. At dette er en arena der alle blir sett, der de mestrer uansett om de strever med et eller annet, eller har skolevegring, sier Randal.

Les også: Kulturkampen vi hører lite om

Bedrer konsentrasjonen

Odd Håpnes er daglig leder ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg. Han synes det er både beklagelig og underlig at kunst og kultur ikke har en langt større plass i barn og unges opplæring i dag, spesielt med tanke på kulturlivets høye status i samfunnet og hvor mye tid folk generelt bruker på kultur.

- Forskere ved Karolinska instituttet i Stockholm snakker om betydningen av kreative fag for å bedre konsentrasjonsevnen og hukommelsen. Dette handler om å se på barns helhetlige læring, sier Håpnes som i tillegg til å være musikkviter har utdanning i matematikk og har undervist i matte i grunnskolen.

- Har ikke skjønt det

- Det matematiske og det estetiske hører sammen fordi det lærer oss å håndtere ulike koder. Vi har ikke forstått hvordan hjernen jobber når vi bare styrker teorifagene. Sang, som nå altså er ute av den overordna læreplanen, og visuelle inntrykk, stimulerer sinnets evne til å åpne opp for nye ting. Det er skremmende at myndighetene ennå ikke har fått med seg dette i tilstrekkelig grad. sier Håpnes.

Les mer: Vil gi lærerne frihet