«Fabrik» er historien om den polske jøden Moritz Rabinowitz som etablerte seg i Haugesund 1911, der han bygget opp Nord-Europas mest moderne konfeksjonsfabrikk. Tidlig begynte han å advare mot antisemittismen. Han døde i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen 27. februar 1942. Personifiserte holocaust-historier er det blitt noen av gjennom årene. Den umiddelbare responsen kan sorteres i to kategorier. Enten at dette er så sterke og viktige historier at de uansett er bra og viktige, eller at dette er en historier vi har hørt før. Men også når det gjelder holocaust, handler det om hvordan en historie fortelles.
«Fabrik» fortelles godt. Det er dukketeater på høyt nivå, i alle faser av håndverket: selve dukkene, bevegelsene, timingen. Det er også en godt formidlet historie, om en flerdimensjonal mann. Det lekes med klisjeene om særegenhetene til en jødisk handelsmann, hans relasjoner til familien og samfunnet rundt. Det er lett å assosiere til tegneserien «Maus» av Art Spiegelman. Krigens grusomheter balanseres mot humor på hovedpersonens, offerets, bekostning.
Det som skiller «Fabrik» fra «Maus» er i tillegg til det spesifikt norske, er tydeliggjøringen av at grunnlaget for holocaust lå i den generelle jødeskepsisen i samfunnet.
De fleste dramatiseringer av jødeforfølgelsen kommer til kort overfor virkeligheten når de verste øyeblikkene skal formidles.
Også «Fabrik» er best og sterkest når det er de små nederlag som formidles, og i øyeblikk av ømhet og håp.
Spilles fredag 5. og lørdag 6. september.