Torsdag ble Kaija Saariahos kritikerroste «Kjærlighet på avstand» vist i Olavshallen, med Trondheim symfoniorkester med solister og Det norske solistkor.
I samtidsoperaen er den tradisjonelle regien erstattet med en animasjonsfilm av Michael Elmgreen og Ingar Dragset. Middelaldersk avstandskjærlighet har mye til felles med vår tids nettkultur med Facebook og nettdating, mener Dragset.
– Måten vi utleverer oss selv som så vellykkede på sosiale medier, kan være problematisk. Det er noe positivt i at alle får utfolde seg, men det er fort gjort å glemme å se seg selv om en del av et miljø eller samfunn, sier Dragset, som var Trondheim Kammermusikkfestivals hedersgjest under konserten i går kveld.
– Muligheten til å ta på seg stadig nye identiteter, gjerne falske, er et tema vi har vært opptatt av, sier han.
Dating på nettet
Amin Maaloufs libretto tar utgangspunkt i en fransk prins og trubadur på 1100-tallet som er forelsket i en arabisk prinsesse, med en pilegrim som budbringer mellom de to.
I Elmgreen og Dragsets tegnede univers møter vi to avstandsforelskede ungdommer foran tastatur og skjerm, som kommuniserer over internett.
– Historien i tegnefilmen følger historien i librettoen, som vi blander med en datinghistorie fra nettet. Det handler rett og slett om kjærlighet på avstand, og om dannelsen av forestillinger om noe man ikke har opplevd eller sett i virkeligheten, sier Dragset.
– Det er den samme lengselen. Man prøver å forestille seg hvem den andre er.
– Fornyer operaen
Saariaho skrev operaen til Salzburg-festspillene i 2000, mens Elmgreen og Dragset laget tegnefilmen til Festspillene i Bergen i 2008. Under premieren var de veldig spente på hva Saariaho og Malouf ville synes.
– De humret mye, og fulgte nøye med. Jeg tror de satte pris på det, sier Dragset.
– Jeg liker det, dette er interessant. Det fornyer operaen, var verdenskjente Maaloufs umiddelbare respons til Aftenposten etter premieren i 2008.
Dragset sier han ikke har hørt så mye samtidsopera, men at han er blitt veldig glad i musikken.
– Musikken er fantastisk. Den beveger seg nye veier, bruker elektronikk og har et bredt lydbilde. Selv om man ikke er vant til å høre finsk samtidsopera, er det lett å henge med, sier han.
I sommer viste kunstnerne utstillingen «Biography» i Astrup Fearnley Museet i Oslo. Sist fredag åpnet de del to av utstillingen, i Statens Museum for Kunst i København. Der sneier de innom den samme tematikken som i operaen:
Besøksrekord i København
I hovedrommet har de bygd en høyblokk, lik den de bygde i en ubåt-hangar i Rotterdam i 2011 i utstillingen «The One and the Many». I et av rommene kan du se en voksdukke som er logget på homsenettstedet Gayromeo, og som får henvendelser fra menn som vil sjekke ham opp.
– «Så vakre øyne du har», er det en som skriver. Han vet ikke at øynene er laget av glass og at han kommuniserer med en voksdukke, ler Dragset.
I en annen del av utstillingen beveger man seg gjennom et langt gangsystem, der man bokstavelig talt går fra vugge til grav, og underveis møter mange av livets institusjoner: Et gjenglemt spedbarn ved en minibank. En billettluke som er stengt til evig tid. Et offentlig kontor. Og helt innerst: Likhuset.
7000 mennesker var innom den offisielle åpningen, og museet melder om besøksrekord. Også kritikerne har vært begeistret.
Elmgreen og Dragsets neste store prosjekt er i Seoul i Sør-Korea neste sommer. Der skal de forvandle det hypermoderne Samsung-museet til en flyplass fylt med deres egne kunstverk.
