Denne uka var den verdenskjente skotske kokken Gordon Ramsay i Trondheim. «Dere sitter på gull!» sa han om trønderske råvarer og valgte seg blant annet trøndersk skjell, krabbe og sjøkreps. De som tror folk flest i denne landsdelen alltid har forvaltet og satt pris på dette gullet, husker neppe langt tilbake.
Ordet «kamskjell» ble for eksempel brukt i Adresseavisen bare syv ganger gjennom hele 60-tallet og like mange ganger på 70-tallet. Første gang var for øvrig da Opplysningsutvalget for fisk stilte i Ravnkloa i 1962 og fortalte at kamskjell var «en gastronomisk utskeielse» til avisens litt tvilende reporter.
En av medarbeiderne i demonstrasjonsbussen til Opplysningsutvalget for fisk for 52 år siden, var forresten en hustellslærerinne med åtte års erfaring i utvalget. Hun het Ingrid Espelid, og kan sånn sett få noe av æren for å ha introdusert kamskjell til trønderske avislesere. Før kamskjell kom i vanlig salg for trønderske kunder, og da gjerne importert fra Kanada, gikk det imidlertid nærmere 20 år fra 1962.
Selv de i dag relativt vanlige blåskjellene er av nyere dato som ferskvare i trønderske butikker. Så sent som i 1980 ble ferske blåskjell presentert som en nyhet i annonser i avisen. Kanskje var dette bildet og medfølgende reportasje fra 1979 medvirkende til at trøndere i litt større grad begynte å ikke bare interessere seg for, men også spise mer av de unike ressursene i sjøen rundt oss.
«Blåskjell kan være både hobby, binæring og mat!» var den offensive tittelen på saken, hvor vi ser krovert Martin Michalsen trå til med en blåskjellrett på Naustloftet i anledning av at banksjefen i Fiskernes Bank, Erik Owe, presenterte en ny bok om blåskjell.
Reporter Erling Sjong lot seg forbause over anvendeligheten til råvaren. «At man kunne tilberede et hundretalls retter – og kanskje enda mer – av disse unnselige, gulrøde bløtdyr i blåsvart skall, visste vi ikke før» skrev han og gjenga krovert Michalsens oppgitthet over trønderes manglende entusiasme for blåskjell. «Det er like vanskelig å få trøndere til å spise blåskjell som å få italienere til å spise mysost», hevdet Michalsen.
Av 25 kilo blåskjell hentet mellom Sunde og Sandstad hadde kjøkkensjef Lars Skomsvold klart å trylle frem følgende retter: «blåskjell dampet i rødvin, blåskjell-omelett, blåskjell-salat, blåskjell-suppe og blåskjell-stuing, for å nevne noen av de mangfoldige retter», som het det i reportasjen.
Til stede var også professor i marinbiologi, Gunnar Sundnes. Han karakteriserte blåskjellene som «fjordenes og kystens gråspurver» Han fortalte at: «Blåskjell var hovednærings-emnet til steinalderfolket. Og skulle det gå riktig galt med oss, kan vi sikkert nok en gang overleve i skinnfell og med blåskjell», sa han. Så galt får vi inderlig håpe det ikke går.