– Det er ingen ruvende produksjon. Jeg var også usikker på om jeg skulle utgi det nye albumet, men gutta i bandet ville det, sier Bjørn Alterhaug.

Bassisten og komponisten, som opprinnelig kommer fra Mo i Rana, ble for to år siden pensjonert fra stillingen som musikkprofessor på NTNU. Men han har på ingen måte pensjonert seg som musiker, og har den siste tiden vært ekstremt aktiv.

Rett etter en lang turné med den 86 år gamle amerikanske vokalisten Sheila Jordan, utgir han albumet «Innocent Play» sammen med kvintetten han har spilt med de siste sju årene.

– Guttan sa at siden jeg har mye musikk liggende, burde vi gå i studio og lage et lavmælt album, med et mer dempet repertoar enn vi spiller på konsert. Dette er en annerledes utgivelse som er vanskelig å plassere i en bestemt sjanger, sier Alterhaug når vi får tak i ham i Italia, der han er for å feire 70-årsdagen til Ulla, kona til den svenske bassisten Palle Danielsson.

Vakker og mektig Bach

«Innocent Play» består av både gamle og nye Alterhaug-komposisjoner. I teksten på omslaget trekker han trådene langt bakover i tid, til 1958, da han var 13 år gammel. Da hørte han pianisten Glenn Gould spille Bach på radio og ble slått av hvor vakkert og mektig det var.

– Jazzen har jo vært min viktigste inspirasjonskilde hele tiden. Jonh Coltrane og Miles Davis har alltid betydd mye for meg. Men jeg har også vært opptatt av klassisk, vestlig musikk. På det nye albumet forsøker jeg å forene disse to sterke tradisjonene. Vi lager en slags syntese, sier Alterhaug.

– Glenn Gould spiller med noe av den samme friheten som jazzmusikere gjør?

– Ja. Han har et sterkt personlig uttrykk og frigjør seg fra den opprinnelige komposisjonen, samtidig som han spiller med stor respekt for komponisten.

Hyllest til Verdi

Åpningslåten heter «Hommage à Giuseppe» og er inspirert av en framføring av Giuseppe Verdis Requiem i Nidarosdomen da han studerte musikk i Trondheim på 1960-tallet.

Albumet inneholder også en sang som er inspirert av en sterk scene han opplevde på Færøyene. Der har det vært tradisjon for å drive hvaler på land for å drepe dem.

Alterhaug ble vitne til en slik en slik blodig affære og skrev låten «Red Tears».

Enkelte av låtene på albumet blir å høre når han og kvintetten står på scenen. Men repertoaret blir da atskillig hardere og mer preget av be bop enn musikken på «Innocent Play», der han spiller sammen med John Pål Inderberg, barytonsaksofon, Frode Nymo, altsaksofon, Vigleik Storaas, piano, og Erik Nylander, trommer.