– Det er ikke jeg som bestemmer når boka skal utgis. Dessuten må den ha litt tid på seg i bokhandelen, sier Birger Sivertsen med et smil når han utgir «Jul i Trøndelag».
Vi møter ham i et hav av julepynt på Ikea. Sivertsen rister på hodet over hvordan forretningene julepynter lokalene sine altfor tidlig. At hans egen julebok også utgis tidlig, mener han oppveies av den innsatsen han i flere år har gjort for å bekjempe den stadig tidligere starten på høytiden.
Han har utgitt 24 ulike bøker i løpet av de siste 25 årene og solgt totalt 250 000 eksemplarer. Jul har vært tema i flere av dem. I 2004 utga han «Norsk jul», som ble solgt i 60 000 eksemplarer.
Tidlig på 2000-tallet sto han i spissen for aksjonen «Gi oss jula tilbake», som samlet inn 32 000 underskrifter. Til slutt måtte han gi opp, «etter seks års kamp mot de rå kapitalkreftene», som han skriver på sin egen hjemmeside.
Forventningene forsvinner
– Når jula starter så tidlig, ødelegges spenningen, forventningen og gleden som er knyttet til årets største høytid. Gilde lager julemat som har utløpsdato før advent starter. Jeg møtte en gang en mann som hadde vært på seks julebord og spist julemat. Jeg måtte spørre ham hva han skulle spise julaften. Når jula kommer, er vi så slitne at vi ikke orker stort mer. Noen avslutter jula på julaften, og jeg har sett juletrær bli kastet første juledag. Det er et trist syn.
Etter «Norsk jul» og andre bøker knyttet til jula, tar Sivertsen denne gangen for seg de særegent trønderske tradisjonene knyttet til høytida.
– Vi finner ulike juletradisjoner over hele landet. Norge er langstrakt, og tidligere hadde ikke folk i ulike regioner mye kontakt med hverandre. Derfor fikk vi ulike tradisjoner og ulike dialekter. Ingen andre land er i nærheten av å ha så mange ulike juleretter som oss, sier han.
God skikk å kauke
Sivertsen trekker fram mange trønderske særtrekk:
– Den trønderske kaukingen er nokså spesiell. Man skulle kauke under ølproduksjonen for å holde onde makter borte. Julaften var det hos noen ansett som god skikk å drikke seg skikkelig beruset. Ved midnatt skulle man ut på tunet og skråle så høyt at naboen hørte det. Da skulle man lovprise en fin kveld, maten og brennevinet.
Ikke minst i Trøndelag var det stor bevissthet rundt ulike merkedager i tiden før jul.
– Jeg skriver om alle merkedagene. Det begynte på klemets-messe 23. november. Da reduserte man matutvalget for at gleden skulle bli større under høy-tiden, forteller han.
Sjursmesse, som var lille julaften, var også trønderne opptatt av. Det skulle serveres spesiell mat denne dagen, og enkelte steder mente man at hvis det regnet på sjursmesse, ville det regne i sju uker framover.
Lutefisk på Røros
Sivertsen gir ordet til flere andre skribenter, lyrikere og sangforfattere i den nye boka. Ingulf Galåen fra Røros, bonde og produsent av gårdsmat, forteller at på Røros var det alltid lutefisk med mjølkgryn til dessert julaften og ribbe og koteletter fulgt av multekrem første juledag.
Galåen forteller at da en nabo fikk fryseboks, ble det iskrem, for i jula skulle man alltid spise det beste som var å få tak. Nå er multekremen tilbake på bordet.
Sivertsen skriver om andre matskikker i andre deler av Trøndelag. Mange av dem praktiseres ikke lenger.
– Jula er blitt mer og mer lik over hele landet, naturlig nok, siden folk flytter og reiser mye mer. Da jeg var liten, visste jeg ikke hva pinnekjøtt var. Nå setter jeg stor pris på å spise det i jula, sier han. Velstandsutviklingen har endret feiringen på flere måter.
– Jeg har lest 35 000 julebrev som barn fra hele verden har sendt til julehuset i Drøbak. Brevene tyder på at norske barn er de mest bortskjemte og kravstore i hele verden. Jeg hørte om en gutt som fikk en Nintendo i adventskalenderen 1. desember. Hva fikk han til jul, et landsted, spør Birger Sivertsen.