Neste høst legges musikk, dans og dramatilbudet på Fosen videregående skole i Bjugn ned. Elevgrunnlaget er for tynt, ifølge fylkesordfører Tore O. Sandvik i Sør-Trøndelag.

En titt på statistikken de siste ni årene, viser at søkertallet til dette utdanningsprogrammet har dalt kraftig i Trøndelag.

I 2005 søkte 384 ungdommer seg til musikk, dans og drama i Trøndelag. I år var søkertallet 267, som er en nedgang på om lag 30 prosent. Det er særlig de siste årene at interessen for kunstfag har blitt lavere.

Nedadgående trend

– Søkertallene viser at interessen for musikk, dans og drama har vært relativt stabil i Sør-Trøndelag de siste ti årene. Tallene viser imidlertid en nedadgående trend de siste par årene. I Nord-Trøndelag har søkertallene svingt en del fra år til år. Det er derfor vanskelig å si om de relativt lave søkertallene i 2013 og 2014 utgjør en trend eller er en svingning, sier Kjetil Gunnerud Kristoffersen, rådgiver i statistikkavdelingen i Utdanningsdirektoratet.

– Gjenspeiler denne trenden hele landet?

– På landsnivå var det en økende interesse for musikk, dans og drama ved innføringen av Kunnskapsløftet i 2006. De siste fem årene har søkningen til musikk, dans og drama på Vg1 sunket hvert år, sier Kristoffersen.

På landsbasis var det 2 867 som søkte på musikk, dans og drama i 2005 mot 2 615 i år.

Viktig å si ifra

– En nedgang i søkertallet på 30 prosent er alarmerende, og det er viktig å forstå at dette er en del av en skolepolitisk trend. De siste 10–15 årene har det blitt tatt skolepolitiske grep som særlig har rammet de estetiske fagene, sier Tone Pernille Østern, førsteamanuensis i kunstfagdidaktikk ved NTNU i Trondheim.

Hun viser til prøveresultater fra 2001 som viste at norske elever presterte middelmådig i grunnskolen. Dermed begynte skolen å jobbe mer med det som ble definert som grunnleggende ferdigheter som skriving, lesing og regning. Kunstfagene ble ifølge Østern nedprioritert, og fra 2003 ble ikke et minimum av kunstfag lenger obligatorisk for lærere under utdanning.

– At kunstfag ikke er viktig er aldri uttalt, men det er noe man lærer seg indirekte. Når det blir spredd usikkerhet om verdien av kunstfag og andre praktiske fag over mange år, er det med på å styre hvilken utdanning man velger. Man vil jo velge en sikker fremtid, og noe som oppfattes som verdifullt, sier Østern.

Hun tror dette er noe av grunnen til at det har blitt færre søkere på programfag musikk, dans og drama de siste årene. Nå oppfordrer hun flere om å si ifra om at kunstfag er viktig for all læring.

– Jeg er veldig redd for denne utviklingen som har skjedd. Det er viktig å si ifra nå. Det kommer til et punkt hvor det er irreversibelt. Vi trenger både musikere, dansere, skuespillere og kunstnere i fremtiden, sier Østern.

Ønsker et attraktivt tilbud

Kunnskapsdepartementet sier de følger nøye med på utviklingen når det gjelder søkertall til de ulike utdanningsprogrammene i videregående skole.

– Det må ikke være noen tvil om at Kunnskapsdepartementet vil at det skal være attraktive, bærekraftige estetiske fagtilbud i videregående opplæring. Elevene som velger disse fagene i grunnopplæringen skal få et faglig godt grunnlag for opptak til videre studier i kunstfag, sier statssekretær Birgitte Jordahl.

Hun sier Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å gjennomgå musikk, dans og drama og utelukker ikke flere endringer i tilbudet.

– Det er vanskelig å gi en eksakt forklaring på hvorfor søkingen til musikk, dans og drama og formgivningsfag har gått ned. Evalueringen av Kunnskapsløftet gir heller ikke entydige svar på dette. Elevenes søkermønster påvirkes dessuten ikke bare av strukturen og dimensjoneringen, men også av ungdomskultur, foreldre, trender, rådgivning, utdanningsambisjoner og arbeidslivet, sier Jordahl.

- Gi støtteerklæringer

Norsk fagråd for musikk, dans og drama oppfordrer til kamp på Facebook.

Til tross for at søkertallet er blitt lavere, har antall skoler som tilbyr musikk, dans og drama i Vg1 økt fra sju til åtte siden 2005. At elevtallet er stabilt, samtidig som antall skoler øker, betyr færre elever per skole.

Men fra neste høst blir det imidlertid sju skoler igjen, da MDD-linja ved Fosen videregående skole i Bjugn er vedtatt nedlagt. Kampen om å beholde tilbudet kjempes fortsatt.

«Gi støtteerklæringer der dere kan og på de best egnede måter – skriv brev, avisinnlegg, lag statistikk, vær på gater og torg. Hva blir skolen uten estetiske fag og arbeidsmetoder, og hva blir mennesket uten evne til å ytre seg i et mangfold av uttrykk? I Norge er det per dags dato ca. 70 MDD-linjer, vi trenger hverandre!».

Det skriver Norsk fagråd for musikk, dans og drama på sin Facebook-side.

–For hver gang politikerne foreslår eller vedtar å legge ned et distriktstilbud, bygger det ned det lokale kulturlivet, og det bygger ned ungdoms mulighet til å realisere sitt potensial, sier Magnhild Tafjord, leder i styret i Norsk fagråd for musikk, dans og drama.

Hun mener Kunnskapsløftet fra 2006 favoriserer den målbare kunnskapen, som lett kan omsettes i karakterer og poeng, og at mange derfor ikke ser verdiene knyttet til kunstfag.

–Jeg mener ikke at fylkeskommunene nedprioriterer, de er bare ikke klar over alle mekanismene som er koblet til slike tilbud. Det er veldig trist for Bjugn at dette tilbudet legges ned. De har blitt offer for et skrivebordsvedtak. Og når man først legger ned, så skal det mye til for å åpne det igjen, sier Tafjord.

Fra neste høst legges musikklinja ved Fosen vgs. i Bjugn ned. Foto: DAN ÅGREN