– Det er godt kjent at krigsfanger ble brukt til å bygge Nordlandsbanen nordover fra Mo i Rana under andre verdenskrig, men NSBs rolle i dette har ikke vært belyst før, sier Bjørn Westlie.
Han utgir nå boka «Fangene som forsvant – NSB og slavearbeiderne på Nordlandsbanen». Westlie skriver først og fremst om hvordan særlig sovjetiske krigsfanger ble brukt som slaver da Nordlandsbanen under krigen ble forlenget fra Mo i Rana til Fauske.
Den vanlige oppfatningen har vært at dette var tyskernes verk. Men Westlie avdekker at NSB hadde en sentral rolle i det som skjedde, særlig i Trondheim.
– De tyske okkupantene hadde hovedansvaret for slavearbeidet på Nordlandsbanen. Men under arbeidet fant jeg et dokument som viser at NSB i Trondheim tok et eget initiativ for å skaffe russiske fanger til å arbeide på verkstedet og i lokomotivstallen på Marienborg. Dette viser at NSB var langt mer involvert i slavearbeidet enn vi har vært klar over. Etter krigen mener jeg NSB bevisst feide dette under teppet. Det lyktes de med, sier Westlie.
20 000 døde
Han tilegner boka til de mange tusen sovjetiske krigsfangene som ble ofret da Nordlandsbanen skulle bygges. Totalt var det 140 000 sovjetiske, polske og jugoslaviske krigsfanger i Norge under andre verdenskrig.
«Nærmere 20 000 av dem døde av sult, kulde, mishandling, drap og sykdommer som fangeleirene pådro dem og ikke minst arbeidet de ble presset til», skriver Westlie.
Vel 10 000 nordmenn døde under andre verdenskrig. Langt flere utenlandske fanger omkom under arbeidet med å bygge veier, jernbane og festninger for tyskerne og NSB.
Fikk ikke mange nok
På Marienborg tok NSB-sjefene, uten tysk medvirkning, et eget initiativ for å få krigsfanger til å holde hjulene i gang.
Westlie viser til et brev NSBs maskinsjef tidlig i 1943 skrev til det NS-styrte Direktoratet for arbeidsformidling og arbeidsløshetstrygd. Maskinsjefen er i brevet misfornøyd med at Marienborg har fått langt færre russiske arbeidere enn de var forespeilet. «NSBs slaver» heter kapittelet der dette er beskrevet.
En overingeniør på Nordlandsbanen som deretter ble øverste sjef for Trondheim distrikt, som hadde ansvaret for Nordlandsbanen, var en enda mer sentral mann i det hele.
Distriktssjefen ga tidlig i 1943 sine ansatte på Marienborg, som med 600 ansatte var Trondheims største bedrift under andre verdenskrig, beskjed om at sovjetiske fanger ville komme for å utføre «forskjellige arbeider». Han sa også ifra om at de norske arbeiderne måtte «innta en absolutt korrekt holdning» overfor fangene. Å hjelpe fangene med å flykte kunne føre til dødsstraff.
Utpekt som syndebukk
Vitneutsagn viser likevel at de norske arbeiderne kom godt overens med de russiske fangene og delte mat med dem.
– Det er blitt hevdet at NSB ble nazifisert under krigen, men det stemmer ikke. Ingen av NSBs toppsjefer var medlemmer av Nasjonal Samling. Av 20 000 NSB-arbeidere ble bare 210 registrert som medlemmer i Nasjonal Samling. Likevel samarbeidet ledelsen med tyskerne. Heller ikke distriktssjefen var nazist, men han ble likevel utpekt som NSBs syndebukk etter krigen. Det ble satt i gang en langvarig etterforskning av ham under landssvikoppgjøret, men saken ble henlagt. Kanskje ble han valgt ut slik at andre skulle slippe unna søkelyset, sier Westlie.
Et mørkt kapittel
Han mener NSB bevisst la lokk på det tette samarbeidet med tyskerne under krigen. NSB-sjefene var etterpå godt fornøyd med all jernbanebyggingen de hadde fått til.
«Vi må ikke glemme at okkupasjonen hadde positive konsekvenser også. Blant annet la tyskerne ned en stor innsats i utbyggingen av det norske linjenettet,» het det i et jubileumsskrift så sent som i 1998.
NSBs kommunikasjonssjef Åge-Christoffer Lundeby sier til Aftenposten at Bjørn Westlies bok virker grundig og etterrettelig og at transporten av jøder som skulle deporteres, og bruken av krigsfanger, er et mørkt kapittel i NSBs historie.
