– Til sammen er vi det perfekte kvinnemennesket, en bedre utgave av oss selv. Jeg skulle ønske jeg var oss tre til sammen.

Else Kåss Furuseth stråler når hun snakker om «Mot i brøsta», humorshowet hun gjør sammen med Henriette Steenstrup og Sigrid Bonde Tusvik. Det gikk for fulle hus på Edderkoppen i Oslo i høst, og i helga er det Trondheim og Olavshallens tur.

– Vi har samme type humor, samtidig som vi er ganske ulike. Litt kynisk sett er man venner med de som kan det man ikke kan selv. Henriette kan synge. Sigrid er frekk der jeg er konfliktsky, mens jeg er ikke redd for å by på meg selv.

I showet blir det gjensyn med karakterer som rikspoet Edel Hammersmark Gjervan og Ninette Karlsen, Tusviks blunkesmilefjeskarakter fra Nardo.

«Mensblod. Inkontinens. Skamspising. Mammakropp. Facebook-fasadeoppussing. Rumpeballristing», oppsummerte Dagbladet, som kalte forestillingen «Brøstfagert» og ga terningkast 5. «Intelligent galskap. Fullstendig uforutsigbart og fryktelig festlig. Årets morsomste show», mente vår humoranmelder da han oppsummerte humoråret.

– Vi bodde på Edderkoppen fra september til jul. Vi kjørte Petter Northug-trikset; vi satt i kjelleren og drakk oss opp på Red Bull. Etterpå maste vi oss til å få reise på turné.

Les også: Både Northug og Åge får gjennomgå

Les også: Komikk og krenkelse

Les også: Trondheim får ikke Spellemann

Gledens ambassadør

De tre har laget en egen «trondheimsversjon» der de prøver å ta pulsen på 2015. Det blir fullt band, sang, veiving og dansing – hele pakken. Litt old school, tror hun.

– Det høres kanskje smiskete ut, men jeg synes Trondheim er det hyggeligste stedet å spille. Latteren sitter løsere der. Det er lett å føle seg elsket i Olavshallen, slår hun fast.

Else Kåss Furuseth ler mye, og snakker enda mer. Rett som det er skyter hun av gårde i uventet retning, og mister seg selv i en morsom historie. For hun er morsom. Genuint morsom. Hele tiden.

Vi møter henne hos produksjonsselskapet Feelgood i Nydalen i Oslo der hun har innspurt på sitt nye humortalkshow «Det er lov å være blid med Else». Tittelen har hun lånt fra Jens Book-Jenssens sang, og premieren er like over påske.

I programmet personlighetstester de alle gjestene i forkant med 250 detaljerte spørsmål. En psykolog kartlegger hver enkelts personlighet, og resultatet danner utgangspunktet for samtalen.

– Det er et program der jeg tar ren glede på alvor. Det er ikke noe gærent med å synse og mene, men her prøver vi først og fremst å inspirere til god stemning, med en halvtime solskinn en gang i uka.

– Jens Book-Jenssen kalte seg «gledens ambassadør». Nå har han vært borte en stund, så jeg følte tittelen var ledig.

Bondet over buffeen

Else Kåss Furuseth har et veldig romantisk forhold til Trondheim. Fra 2006 til 2008 bodde hun i et lite hvitt hus på Bakklandet. Hun jobbet i NRK P3 og hang på Samfundet.

Det var i Trondheim at humorkarrieren tok av. Takket være egg og bacon, vinpakke og Klaus Sonstad.

I 2005 vant hun nemlig en humorkonkurranse på P3. Premien var en tur til en humorfestival i Edinburgh. Der havnet hun på samme hotell som Klaus Sonstad og Are Sende Osen, eller Are og Odin, som de var mest kjent som på den tiden.

– Jeg og Klaus bondet over egg og bacon i buffeen. Han ville ha en dame med i programmet sitt. Et par uker senere ringte han og inviterte meg på restaurant med vinpakke. Det var vel egentlig et slags jobbintervju. Vi dro på restaurant – med vinpakke, og etter det fikk jeg jobben, oppsummerer hun.

– Egg og bacon, vinpakke og Klaus Sonstad. Jeg anbefaler alle de tre tingene. Klaus er vanskelig ikke å like.

Snart var hun assistent i «Klaus Sonstad Show», programleder i «Show Show», og etterhvert fast medarbeider i «Ken eller Torkil (dog med Else)».

Tiden i P3 var som å jobbe i et humorlaboratorium, mener hun. Litt som «Jackass», bare på et veldig lavt nivå. Ingen ideer var for dumme til å prøve ut.

Gipset begge armene

Som serien «Gipskvinnen» på P3TV da hun fikk gipset begge armene og samtidig skulle leve et normalt liv, inspirert av filmen «Dum og dummere». Eller da hun skulle prøve å være reporter etter å ha fått hele munnen bedøvd hos tannlegen. Eller da hun skulle teste om hun kunne fly – og hoppet ned fra taket fra redaksjonslokalet på Tyholt iført skjelettdrakt.

– Intuitivt holdt jeg meg for nesen da jeg hoppet. Jeg slo meg skikkelig og endte på sykehus, men fant altså ut at jeg ikke kan fly, humrer hun.

Det store gjennombruddet kom med «Torsdag kveld fra Nydalen» i 2009, der hun var en av de faste programlederne.

Hennes største suksess så langt er den times lange forestillingen «Kondolerer», hvor hun forteller om moren og brorens selvmord. Kan noe så trist som selvmord formidles med humor, lurte hun. Forestillingen gikk for fulle hus på Nationaltheatret i to år.

– Man tuller ofte med det man bryr seg om, og heldigvis sluttet ikke alt å være morsomt. Det var mye som var morsomt på sin måte. Eller tragikomisk, kanskje. Jeg ville se om de andre syntes det var morsomt også, forklarer hun.

Forestillingen ledet til boken med arbeidstittelen «Det er de smarte som dør», der hun går dypere inn i gåten rundt broren Lars Kristian. Ifølge forlaget gis den ut i mars 2016.

– Man kan ikke minne hverandre for mye på at det er lov til å leve videre. Om det ikke var underkommunisert, så hadde jeg veldig lyst til å snakke og tulle om det. Jeg er veldig glad i galgenhumor og mørk humor. Og så er det gøy å gjøre noe uironisk – en uironisk hyllest til livet.

Hest eller fest

Som barn var Else Kåss Furuseth mest ufrivillig morsom, tror hun. Som ungdom tenkte hun ikke på seg selv som nerd, men en venninne påpekte at hun nok var et utskudd.

– På Jessheim måtte man ta et valg, det var enten hest eller fest. Jeg prøvde å ri en gang, men var ikke så god til det. Og hjemmebrenten var ikke dårlig før man tygde gjærklumper. Jeg og bestevenninnen min hoppet litt mellom hest og fest. Jeg spilte også i korps i åtte år, uten å kunne å spille. Jeg lærte meg å sykle like før konfirmasjonen. Jeg var litt sent utviklet, for å si det pent.

– Er det noe du ikke kan spøke med?

– Det merker man gjerne for sent. Hvis ingen ler, har man bomma. Jeg har laget mye humor om familien min, og fortalt mye om bestemor. Det eneste hun reagerte på, var at jeg fortalte hvor dyr leiligheten hennes var.

– Er det noe du ennå ikke har lyktes med som komiker?

– Å få alle i salen til å le. Fra scenen ser man alle publikummerne, og det er alltid en som sitter og glipper med øynene.

– Jeg har det bra, men jeg skulle gjerne ha hatt et badekar. Og så er det alltid kø i vaskekjelleren, men det er problemer på et veldig lavt nivå. Henriette har hørt at Frakken er nedlagt, så nå skal hun ha med barna til Trondheim. Hun har ikke helt skjønt hva turné er.