- Mamma ville ha tilbake bildene fra Gråmølna for at de skulle bli tilgjengelige for publikum. Det ønsket vil jeg gjerne oppfylle, sier Gro Nesjar.
Hun er Inger Sitters datter og disponerer nå de ni maleriene Trondhjem kunstmuseum og Gråmølna ga tilbake til Sitter og Nesjar. Fire av de ni blir stilt ut når Galleri Brandstrup torsdag åpner sin minneutstilling over Inger Sitter.
Utstillingen i Oslo teller totalt 14, 15 verk i ulike teknikker. I tillegg til malerier fra de siste årene viser galleriet store tegninger og marmorarbeider. Flere av arbeidene er til salgs, også flere malerier. De er rundt 160 ganger 130 centimeter store og koster i underkant av 300 000 kroner hver.
Men de fire bildene fra Gråmølna skal altså ikke selges – i hvert fall ikke til private som skal ha dem på veggen hjemme.
LES OGSÅ: Norge mistet en stor kunstner
Tilbakelagt konflikt
- Hvis vi skal selge dem, må det bli til museer, institusjoner eller andre som vil vise dem fram. Det hadde vært hyggelig om et av kunstmuseene våre kjøpte et av dem. Jeg trenger samarbeidspartnere for å vise dem fram, og den prosessen starter med denne utstillingen, sier Gro Nesjar.
Hun sier at konflikten med Trondheim kunstmuseum nå er tilbakelagt og at begge parter er fornøyd. Museet fikk beholde de fire Sitter-maleriene de selv ønsket, mens Nesjar fikk ni.
Kunstgaven som Inger Sitter og Håkon Bleken ga til museet da Gråmølna ble åpnet, ble omstridt fordi begge kunstnerne mente gaven ikke ble tatt godt nok vare på og at verkene ble bortgjemt.
LES OGSÅ: Inger sitters liv i bilder
Samarbeid i generasjoner
Bleken bestemte seg for å la museet beholde bildene. Sitter og Gro Nesjar ble i februar i år enige med museet om at de skulle få tilbake en stor del av Sitters verker.
Enigheten var en stor lettelse for kunstneren som døde bare noen dager senere, 85 år gammel. At verkene skulle bli lettere tilgjengelig for publikum, var alltid det viktigste for Sitter.
- Dette er en utstilling som betyr mye for oss på flere måter. Vår familie har hatt et tett samarbeid med Inger Sitter i flere generasjoner, helt siden 1966. Nå setter vi punktum, sier Kim Brandstrup i Galleri Brandstrup. Han utelukker likevel ikke at det kan bli aktuelt med rent museale Sitter-utstillinger senere.
LES OGSÅ: Enighet i siste liten
- Høyblokka må reddes
Gro Nesjar mistet også sin far før sommeren. Carl Nesjar var i likhet med Inger Sitter en av Norges fremste kunstnere, blant annet på grunn av sitt samarbeid med Pablo Picasso, som han utsmykket regjeringskvartalet sammen med.
Etter terrorangrepet 22. juli 2011 har det vært stor uenighet om regjeringskvartalets framtid. Hvis det blir revet, slik det foreløpig er vedtatt, er framtida til Nesjars og Picassos betongrelieff usikker. Gro Nesjar er opprørt over at det er planlagt revet.
- Jeg snakket med direktøren for Picasso-museet i Antibes i Frankrike. Han kunne ikke forstå at en regjering ville fullføre et arbeid som en terrorist har påbegynt. Da far fikk høre at man ville rive, var det et hardt slag for ham. Men han var en optimistisk natur og trodde og håpet til det siste at avgjørelsen vil bli gjort om, sier Gro Nesjar.
