Det er stille og rolig på tunet til Loddgarden på Melhus, bare hønene kakler livlig fra hønsegården.

Men snart brytes stillheten, idet en rød Volvo 144 suser inn på gårdsplassen. «Fjøsfestival» står det malt på den gamle bilen. Festivalgeneral Magnus Loddgard ankommer med stil.

Loddgarden har vært i familien siden 1936, og i dag drives gården av Magnus' lillesøster, Gislaug. Annenhver sommer er gården arena for Fjøsfestivalen, og for hvert år festivalen har blitt arrangert, har flere og flere besøkende kommet gående opp alleen og inn på det frodige tunet.

En familiefest

– Ingen husker hvem som kom på ideen om å lage festival på fjøset, men det har blitt et familieforetak som jeg, sammen med mine to søstre og mine foreldre, samarbeider om, forteller Loddgard.

Han åpner døra inn til fjøset som frem til 60-tallet huset kyr. I 2002 ble Fjøsfestivalen arrangert her for første gang, men omlag 50 gjester. Nå er det bare gårdskatta Arne Næss som klatrer på møblene, men om en ukes tid fylles fjøset med publikum, musikere, operasangere og forfattere, nok en gang.

Familien Loddgard er ikke redd for å åpne dørene til sitt hjem. Festivalsjefen er glad for at alle i familien både er involverte og begeistret for kulturfesten, hvis ikke hadde ikke festivalen vært mulig å gjennomføre. For noen sommeruker med kaos, må gården, folk og husdyr tåle.

Han var fem år da han begynte å ta fiolintimer på Kulturskolen i Melhus, men det var ikke før i studiealder han ble opptatt av opera som kunstuttrykk. Under studietiden på Musikkhøgskolen i Oslo dro Loddgard på utveksling til Berlin. Der så han Mozarts opera «Così fan tutte», og med ett var han frelst.

Omvendt av tåpelig opera

– Det er jo en tåpelig opera, men for en fantastisk regi! Jeg lo tre timer i strekk og tenkte at hvis opera kan være så bra, da må jeg jobbe med det selv, ler Loddgard. Han innrømmer at selv om han er musiker, var det teaterdelen som vekket hans interesse for kunstformen.

Etter studiene jobbet han som repetitør ved Den Norske Opera og Ballett i flere år. I dag bor han i Berlin, men bytter gjerne ut det urbane kunstnerlivet i storbyen med noen uker i gamle trakter.

– Det deiligste med å komme hit er å være i naturen og kulturlandskapet. Det jeg savner i Berlin er åsene og utsikten ut over havet som vi har her i Trøndelag, sier Loddgard.

Folkelig høykultur

Med seg hjem til Trøndelag tar han kjærligheten for opera med seg. Helst siden 2007 har en operaforestilling blitt satt opp på fjøset under festivalen. I år blir det urpremiere på den trønderske låveoperaen «Sjølen og Sjøla». Fjøsfestivalen satser stort, for første gang vil arrangementet gå over åtte dager. Årsaken til at Fjøsfestivalen går godt, tror festivalsjefen skyldes et variert program av høy kunstnerisk kvalitet og den hjemmekoselige atmosfæren som festivalen har klart å beholde.

– Vi blander tilgjengelige og ikke-tilgjengelige kunstuttrykk. Vi setter opp en opera på en låve, på trøndersk og med trekkspillmusikk, slik gjør vi høykultur ultrafolkelig, sier Loddgard.

Fotballfrelst festivalsjef

Loddgard hadde allerede flyttet fra hjemkommunen da Fjøsfestivalens historie startet. I dag føler han seg mer knyttet til bygda enn aldri før.

–Da jeg vokste opp på gården, var dette det eneste jeg visste av. I ettertid ser jeg hvor bra oppveksten min var, sier dirigenten.

Under barndommen brukte han femte prosent av tida på musikk og den andre prosenthalvdelen på fotballbanen. Selv om Loddgard aldri har angret på at han valgte musikken fremfor fotball, er det likevel en fotballkamp han ser mest frem til under årets festival.

– Jeg gleder meg veldig til festivalkampen mellom festivalen og røkla, da skal jeg prøve å lokke frem konkurranseinstinktet som kanskje har sovnet av litt, ler Loddgard.

Fjøsfestivalen på Loddgarden i Melhus varer fra 19. juli til 26.juli.