Arkitekt Per Kartvedts St. Olav domkirke fra 1973 var et modernistisk byggverk. Den katolske menigheten tar med den nye kirken også opp maskene fra middelalderens formspråk.
På St. Olav katolske menighets hjemmeside går det fram at den treskipede Santa Sabina-basilikaen i Roma er forbilde for den nye kirken. Den er fra 400-tallet.
– Noen likhet med Santa Sabina hadde vi ikke tenkt på da vi arbeidet med utkastet, sier Jon Morten Breidablik ved Eggen Arkitekter, som har tegnet kirken. Han mener organiseringen av den nye kirken også har klare likhetstrekk med Kartvedts kirkebygg.
– Vi har forsøkt å gjøre formen fri fra definerte stilretninger ved å forenkle.
Egenart og karakter
Pater Egil Mogstad ved St. Olavs domkirke mener at Eggen Arkitekter har klart å plante det nye kirkebygget med én fot i oldkirken, og én fot i det 21. århundre.
– Den skal ha egenart og karakter, men ikke overstråle Erkebispegården på andre siden av Prinsens gate. Det har Eggen Arkitekter klart, sier Mogstad.
Bredden på midtskipet er ti meter, og sideskipene er hver fem meter brede. Sideskipene er lave og følger høyden på de øvrige bygningene som omkranser «kirkebakken» - gårdsrommet - i sør, vest og nord.
– Midtskipet skal ikke være ruvende, men likevel tydelig, og vokse opp av rektangelet av bygninger som omgir det, forklarer Jon Morten Breidablik.
Åpner seg mot stort byrom
Han forklarer hvordan den nye domkirken også er utformet for å spille harmonisk sammen med omgivelsene. Med Baptistkirken/Frelsesarmeen og synagogen mot nord, og med Erkebispegården på andre siden av Prinsens gate påpeker arkitektene et stort, offentlig byrom.
– Vi oppfatter det ikke som et byrom i dag på grunn av den sterkt trafikkerte gata som skjærer skrått inn. Byrommet blir tydeligere hvis trafikken en gang finner andre veier, derfor har vi foretatt en dreining av kirkebygget, sier Breidablik.
– Kirken åpner seg dermed mot Ytre kongsgård og Erkebispegården.
- Fiendtlig oppsyn
En sterkt voksende katolsk menighet har ventet lenge på ny kirke. Men det er også kritiske røster, blant dem Dordi Glærum Skuggevik.
– Byggverket har et fiendtlig, tilknappet og uvennlig oppsyn, som en bunker, sier Skuggevik. Hun har ikke noe imot en basilika, men lys, lett og moderne burde den være. Derfor råder hun til at taket senkes, og at de smale vinduene høyt oppe på veggen trekkes ned til bakken.
Et kontrollert lys
– Lyset er en viktig faktor for det som foregår i en kirke. Med den gamle kirken var skiftningene i lyset et problem. Nå faller lyset ovenfra, det blir et kontrollert lys som ikke blender, forklarer Jon Morten Breidablik.
Egil Mogstad er meget fornøyd med løsningen.
– Vinduer i gatehøyde ut mot en trafikkert gate ønsket vi oss ikke. Nå vil vi få overlys fra høyt plasserte vinduer i midtskipet, som faller ned over bjelkeverket inne i kirken, sier Mogstad, som mener planene for nybyggets volum og plassering vitner om nestoren Nils Henrik Eggens og Eggen Arkitekters mesterskap.