Eskene er åpnet, berget av papp, isopor og plastikk er ryddet unna. Det er tid for en moderne manns virkelige utfordringer i et urbant liv: Det flatpakkede skapet skal skrus sammen – koste hva det koste vil.
Det er i realiteten bare én måte å gjøre det på: Kjerring og unger må ut av huset. Dette er en jobb man må gjøre alene, uten tilhørere. Da blir det lettere å si høyt hva man egentlig mener om tegneferdighetene til de karene som har laget de såkalte monteringsanvisningene. For jeg innrømmer det glatt: Jeg har forbannet disse folkene mer enn en gang ...
Det er ikke selve produktene jeg sliter med. De er ofte riktig så gode. Men jeg er sikker på at de som lager tegningene har det forferdelig morsomt inne i et bortgjemt hjørne på en fabrikk et sted i verden. Jeg er overbevist om at de ler seg skakke når de tenker på sånne som meg som skal forsøke å forstå hvilken vei plate A og B skal stå gjennom å telle meg frem til mikroskopiske hull på en elendig tusjtegning som fulgte med dette monsteret av et garderobeskap.
Mens jeg teller hull, sammenligner plater, snur og vender på disse sponplatene, tenker jeg på hvor mye de må ha ledd mens de pakket skapet og risset ned en såkalt monteringsanvisning på en papirlapp som de stakk ned i pappeska. Det er greit at disse karene har det morsomt på jobb, men det må da være måte på?
Er det så vanskelig, da, å lage en tegning som enkelt og greit forklarer noe såpass enkelt som å montere sammen fire sponplater, smelle inn noen skruer og reise hele konstruksjonen opp mot en vegg?
Det er ikke sånn at jeg har flere tommeltotter enn godt er. Jeg kan frem og bak på en hammer og klarer meg sånn noenlunde som praktiker i eget hjem. Men det er så utrolig irriterende at disse folkene på en fabrikk et sted i verden skal få ha det så mye moro på min og andres bekostning.
Jeg ber ikke om annet enn at disse folkene skifter ut stensilmaskina fra 70-tallet, finner en ny tusj og en noenlunde oppegående tegner. La alle oss flatpakke-montører få arbeidstegninger man ikke må være synske for å forstå opp-ned på.
Skap blir det jo uansett – på en eller annen måte. Men kanskje sjelen, husfreden og bannskapet som følger med en forholdsvis enkel skapmontering ville hatt godt av at denne tegneren forsøkte å hjelpe til – i alle fall lite grann ...
Steinaldermannen
Husarbeid med mening