Han var oppe kvart over seks, om en halvtime blir han hentet.
Terje Pedersen. 46 år.
- Narkoman, er et ord. Kriminell er enda et ord. Men alt har en ende, smiler han.
Han fyller termosen med kaffe. Han smører en diger matpakke. Han har spist havregrynsgrøt til frokost og har ull under. Snart skal han legge motorsaga på en stubbe, kvesse kjedet, dra den i gang og skjære et så presist felleskår i stammen at ei tjue meter høy furu legges i bakken så nøyaktig at den kan stryke skotuppene dine.
Livet har tatt en kvass vending for Terje og tre andre såkalte «gjengangere», personer som de siste årene har gått inn og ut av fengselsportene. Nå er de kjernen i det som skal bli et nytt selskap.
Prosjektet er kalt «Hel Ved».
Men Terje liker ikke navnet, det minner om en vernet bedrift, synes han.
Og dette er noe annet.
Noe helt annet
Historien startet for litt over et år siden da Ståle Gjersvold, konsernsjef i energiselskapet Trønderenergi, leste reportasjen om en pen-sjonert direktør som gjennom Nettverk etter soning, som drives av Røde Kors, var blitt kompis med en tidligere kriminell. Sammen bygde de ei hytte i Nordmarka. Vennskapet mellom dem rørte Gjersvold så mye at han ringte Stian Estenstad, gründeren bak nettverket, for å melde seg som frivillig. Og da Estenstad fortalte at det ikke fantes et slikt nettverk i Trøndelag, sa Gjersvold at Trønderenergi ville bidra til å starte et.
Nå er Nettverk etter soning i Sør-Trøndelag startet.
Men det skjedde mer enn det.
En fengslende idé
Hvert år bruker norske energiselskaper en halv milliard kroner på å rydde skog og kratt ved kraftlinjene. Hvorfor ikke starte et skogryddeselskap bemannet med tidligere straffedømte, drodlet Gjersvold og Estenstad, fast arbeid er jo nøkkelen til å få gjengangere tilbake til et normalt liv.
Gjersvold ga Kristine Bangstad Fredriksen, en student som ledet «Spark» ved NTNU, et gründerprosjekt som har gjort Elvis Presley-strofen «A little less conversation, a little more action please» til sin egen, jobben med å utrede prosjektet som de kalte Hel Ved:
Ideen var at Hel Ved skulle levere anbud på rydding av traseer, og at trevirket skulle selges som ved til inntekt for Nettverk etter soning. Etter hvert ble prosjektet endret til at det i første omgang skulle rydde skog rundt Trønderenergis egne kraftlinjer, og selge skogrydde-tjenester til andre.
Markedet er enormt.
Trønderenergi alene har 5500 kilometer med luftlinjer, like langt som herfra til Kiev, og klimaendringene har bidratt til at skogene vokser i et enda større tempo.
Trønderenergi, som til nå har finansiert prosjektet, har ønsket Røde Kors inn på eiersiden sammen med seg. Og i går sa landstyret i Røde Kors ja til å bli hovedaksjonær i selskapet som vil bli stiftet i løpet av kort tid. Dermed er de fire første deltakerne i Hel Ved sikret en fast jobb, men ambisjonen er at selskapet skal vokse og gi arbeid til langt flere som har gått inn og ut av fengselsportene.
Nav, Stavne Arbeid og Kompetanse og Kriminalomsorgen bidrar med rådgivning, hjelp og kunnskap.
Et team ved Jonsvatnet
Før Terje hentes denne morgenen, før han plukker med seg arbeidsklærne han har tørket inne på badet, tar han medisinen han fortsatt må ha for å fungere. Metadon. Rusen har vært hans store demon, sier han, men om ett år, kanskje to, skal han være fri fra metadonet også.
Noen minutter før sju står Alf-Roar Størseth på døra til Terje, Alf-Roar har tjue års erfaring i linjearbeid og er tatt ut av sin vanlige jobb på Trønderenergi for å lede arbeidet ute i skogen.
- Hvilke andre bedrifter er det som har gjort noe slikt for å hjelpe denne gruppa mennesker. Hallo, dette prosjektet er helt unikt, sier han.
Så henter de Kenneth Hansen og Jim Arne Blikø Nordly, to av de tre andre deltakerne i Hel Ved, og kjører til Jonsvatnet hvor den hvite bakken går i ett med himmelen, hvor morgen-sola er blitt en bolle av stål. Gjennom himmelen går noen kraftlinjer, og ved kraftlinjene står trær som ved neste storm kan blåse ned og bryte strømforsyningen til gårdsbruk, boliger og flere hytter.
I et normalår koster slike trefall Trønder-energi mellom fem og sju millioner kroner. I år med ekstremvær kan utgiftene bli langt større. Kraftselskapet fikk 42 millioner kroner i ekstrakostnader fordi trær blåste ned over linjene under stormen Ivar for tre år siden.
- Trønderenergi sparer store beløp ved å gjøre dette arbeidet, det samme gjelder alle landets kraftselskaper, sier Alf Roar.
- Og samfunnet sparer mye på å få sånne som oss i arbeid, ler Kenneth.
Han slapp ut fra fengselet like før jul og ble en del av Hel Ved mens han satt inne. Kenneth har til sammen tretten-fjorten år bak murene, sier han. Noe sånt. Jim har sittet inne noen år han også. En fengselsplass koster minst 3000 kroner døgnet. I tillegg kommer utgifter til etterforskning, rettssaker, forsikringsbeløp, politiressurser. Alle problemene.
Alle lidelsene.
Alle har en historie
Terje legger saga på en stubbe mens Kenneth og Jim vurderer hvilke trær som må hugges for å sikre kraftlinjene.
Terje smiler og sier dette minner ham om det han alltid har likt. Å være ute. Naturen.
- Er det greit å snakke om bakgrunnen din?
- Hvis jeg ikke kan snakke om den, kan jeg ikke prate om halve livet mitt. Det blir jo feil det også.
Terje hadde en bra oppvekst, sier han, med kjærlige foreldre og fine søsken, men på et tids-punkt droppet han ut. Aksept, sier han, det er vel det vi alle søker. Han var fjorten og ingen voksne rundt ham snappet opp hva som egentlig skjedde. Han hadde gode evner og var skoleflink, men fikk mer aksept i et annet miljø.
Det startet med hasj og amfetamin, så balla det på seg med heroin og morfin. Etter hvert ble det et omflakkende liv. Flere år uten noe sted å bo. Han ble en belastning for venner og familie, og finansierte rusen med svindel og bedrag. Innimellom gikk det bra, i ti år var han etablert med kone, barn og jobben som bygningsarbeider. Men så begynte forholdet å skrante, så døde faren han var sterkt knyttet til, og han falt tilbake til rusen.
- Jeg er vel en sånn av og på type, og jeg har så mange måter å la det gå til helvete på. På to måneder ødela jeg alt det jeg hadde brukt ti år på å bygge opp.
Han mistet kontakten med ungene, hadde ikke noe å komme med, sier han, men heldigvis hadde ungene det bra hos moren. Han sier fengselet reddet livet hans, det har det gjort flere ganger. Den siste dommen var på ni måneder for svindel. Til sammen har han sittet inne noen år, men aldri for vold. I mars 2014 ble han løslatt.
- Da jeg slapp ut kom brutter’n med en pose klær, og det var alt jeg hadde. Livet mitt lå strødd utover hele byen. En koffert der, en kaffetrakter der, stereoen og tv-en et annet sted. Ødelagte relasjoner. Sånn ble livet mitt seende ut. Sånn er det. Eller, sånn var det.
Etter fengselet fikk Terje plass på Trondheims-klinikken, fikk rusbehandling og en leilighet gjennom Gjengangerteamet. Han har fått mye hjelp for å komme ut av det, mange forskjellige tiltak for å komme ut i jobb, men det er ikke mange arbeidsgivere som vil ha en mann med en fortid preget av dop og krim.
- Dette er noe helt nytt. Det er ikke bare et tiltak, men et opplæringstilbud med fast jobb i den andre enden. Fast lønn, ferier, feriepenger, pensjonsordninger. Dette var en unik sjanse jeg måtte gripe, og dette dropper jeg ikke ut av, jeg skjønner jo såpass.
- Hva er det beste med deg?
- Det er ikke lett å si sånne ting om seg selv, men jeg tror ikke jeg er en trasig person å være sammen med. Jeg håper andre vil beskrive meg som omgjengelig, tålmodig og snill, jeg kan ikke fordra vold. Jeg er så sulten på ny kunnskap, komme videre, bli en ressurs og en del av noe større. Det er veldig godt å kjenne at noen har bruk for deg.
- Og det dårligste ?
- Jeg kan bli rastløs og stressa hvis jeg føler verden står stille. Jeg har alltid vært på vei mot noe, uten å vite hva det er. Jeg har heller ikke vært så flink til å stå opp for meg selv, og det har jeg på en måte lyst til å gjøre nå.
Terje starter saga og kvister noen trær som de andre har felt. Han balanserer på en stamme, vurderer et nytt tre og spør Alf-Roar hvor talja ligger. Talja skal brukes til å styre treet unna kraftlinja, forklarer teamlederen Alf-Roar.
Bedre enn Northug
Som hovedtrener for Byåsen IL og skikretsen, har han jobbet med flere av landets beste skiløpere og vært med på flere OL og VM.
- Det disse gutta gjør er like stort som bragdene til Petter Northug. Dette er magisk! Helt magisk! De er i full gang med å snu livene sine og bli utlærte skogsarbeidere.
Siden september har Alf-Roar vært rundt dem store deler av døgnet. Han er oppe seks. Henter dem. Kjører dem hjem. Forbereder neste dag. Er med dem til Nav. Til legen. Til rusbehandling. Dette handler ikke bare om å rydde skog, sier han, det er så mange brikker som må på plass.
- Til å begynne med måtte vi lære dem å kle seg skikkelig, lage havregrynsgrøt, smøre matpakke, la dem erfare ar du skifter klær før du setter deg i brakka når det er tjue minus ute.
- Sutring?
- Aldri. Noen kan ha tunge dager på grunn av medisinering, ja, men da fyrer vi opp i brakka og så sitter de der til det blir bedre. Du må huske på at dette er beintøft. Så er det alt det andre som må på plass for at du skal fikse livet. Du skal lære å handle billig, spise riktig mat, betale regningene dine, ta vare på kvitteringer, sette opp budsjett.
-Hva er din motivasjon?
- Når de legger seg på kvelden skal de kunne si, i dag har jeg hatt en fin dag. Og jeg skal kunne si til meg selv at jeg gjorde mitt beste for at det ble sånn. Jeg er utrolig privilegert som får jobbe med disse gutta, det er en flott gjeng.
Enda et tre går i bakken, noen jubler og Cato Kvam gir noen gode råd.
Cato jobber i firmaet Total Skogrydding som er leid inn for å lære dem det faglige. Cato håper å kunne arbeide videre med denne gruppa, sier han, fordi jobben er så givende. Han er ikke redd for at Total skogrydding mister arbeid, det er mer enn nok skog langs kraftlinjene, og i tillegg må det ryddes langs veier, togtraseer og i kulturlandskap.
Men nå er det lunsj.
Det nye nettverket
Som oftest er lunsjen i brakka, men noen ganger rundt et bål. I dag sitter fire tidligere kriminelle rundt et bål. Det var fem da de startet i september, men en av dem droppet ut. Det er polarbrød, smøreost, makrell i tomat. Melk og kaffe. Så kommer Kristine Fredriksen, prosjektlederen, og Anne Eidissen som leder det nyopprettede Nettverk etter Soning i Sør-Trøndelag.
Kristine har gått på NTNUs entreprenørskole hvor det er mange apper og teknologiutvikling. Hun synes det er givende å få jobbe med mennesker, det som kalles sosialt entreprenørskap.
- I første omgang ønsker vi å kjøre et kurs for fem-seks personer i året, og tilby fast jobb til dem som fullfører kurset. I tillegg vil vi lage en plattform hvor folk får jobbtrening, finner tilbake selvtilliten og kan komme seg over i arbeidslivet hos andre.
Kenneth sier han har trua. Det samme sier Jim. De satt sammen på Leira fengsel da de så oppslaget om Hel Ved. Da røyka Jim med begge hendene, nå røyker han bare av og til med ei hånd, ler Kenneth. Du må leve sunt om du skal orke å jobbe som skogsarbeider.
Kenneth sier linja bortenfor oss er ei blanklinje. Ingen isolasjon. Tre faser. 1000 volt.
- Faller det et tre over den linja der må vi hoppe som ville helvete ut av området! Med samla føtter!
- Tøyser du?
- Nei, med samla føtter ledes ikke strømmen gjennom kroppen. Alt handler om sikkerhet, det er så jævlig mye vi har lært de siste månedene.
Anne Eidissen, en sivilingeniør som mistet jobben i oljebransjen da den klappet sammen, sier hun har fått jobben med å bygge opp Nettverk etter soning i Sør-Trøndelag for Røde Kors. Det skal bygges etter modell av Nettverk etter soning i Oslo som er blitt det største ettervernet i landet. 150 frivillige følger opp 240 straffedømte og deres familier.
- Dette er frivillige som setter av et par timer i uka for å møte personer som har sonet ferdig, eller som er i ferd med å sone ferdig, sier Anne.
Terje sier det er genialt fordi mange faller tilbake i sine gamle nettverk med rus og kriminalitet. Å ha noen du kan ta en kaffe med, spille bowling, gå på kino eller bare prate med, kan være helt avgjørende for å komme på rett spor etter soning.
- Begge skal ha noe ut av dette, både den frivillige og deltakeren. Vi har nettopp startet, men allerede har sju-åtte frivillige meldt seg. Nå skal de gjennom et kurs. Kravet er at de er over tjuefem og har rent rulleblad, sier Anne.
Nettverket har enda ikke gått ut til noen deltakere. Men Terje sier han er interessert.
- Supert, da blir du min første deltaker, sier Eidissen.
- Jeg er nummer én, smiler Terje.
Han sier han egentlig er ganske heldig fordi han har et nettverk utenfor rusmiljøet. Familie og venner. Rundt jobben er det også tilbud som laftekurs, trimrom, fotball og volleyball, men det fine er at du ikke trenger å benytte deg av alt, det er nok å vite at du har noe å gå til hvis du ønsker det.
Å bli helt vanlig
Før var det et jævlig tankekjør, sier Terje, som handlet om hva han skulle ha gjort, og om det han gjorde. Nå er han blitt i stand til å slappe av i eget selskap, og han tør å tenke på hva som kan skje i morgen.
- Det er mye som har ordnet seg for meg de siste månedene, før jul kjørte jeg forresten opp og fikk lappen tilbake. Men det viktigste er at jeg er i en prosess hvor jeg har fått tilbake kontakten med ungene mine, sier Terje.
- Hvor viktig har denne jobben vært?
- Å ha en jobb har reddet livet mitt tidligere. Nå skjer det igjen.
Men den nye bedriften må få et nytt navn, mener Terje, prosjektnavnet Hel Ved holder ikke.
- Trønderhogst, sier han.
- Fint det, men det holder ikke hvis vi skal ekspandere til andre deler av landet, og det er jo ambisjonen, sier Kristine.
- Hva med Hogst. Hogst AS!
Så sier Terje han skal til Åre i helga for å kjøre ski med en kompis. Han vil gjøre sånne ting som gjør ham til en helt vanlig fyr. Lavvo. Kajakk. Jakt. Helt vanlige greier. Han sier han vil bli vurdert på andre ting enn å være kjeltring og narkoman. Bli en helt vanlig mann.
- Men allerede nå kan jeg si mer enn bare at det går bra når jeg møter folk jeg kjenner på gata.