Jeg er egentlig ikke i humør til å snakke med noen, men sjefen kommanderte meg ut for å intervjue vilt fremmede mennesker på en benk!
- Haha, javel, du kan godt sette deg, men jeg har ikke mye å snakke om, jeg heller.
Venter du på noen?
- Jeg venter på datterdatteren min som er på skolen, jeg er kommet opp fra Tvedestrand for å være en uke sammen med familien som bor i Trondheim.
Du er fra Tvedestrand?
- Jeg er egentlig fra Horten, men jeg flyttet til Amerika da jeg var tjueto og flyttet ikke tilbake til Norge før jeg ble pensjonist for snart fem år siden. Nå bor jeg i Tvedestrand hvor min far hadde et lite hus.
Amerika! Da har du en historie, hvordan starter den?
- Mannen min, som er amerikansk, tok hyre på en norsk båt for å besøke en venninne i Finland, men innen han kom dit, hadde venninnen dratt til Berkeley hvor hun studerte. Det må ha vært en veldig kald vinter, haha, for vi giftet oss like etter at jeg møtte ham. Jeg jobbet på Narvesen den gangen.
Du møter en amerikaner på Narvesen! Og så havnet du i USA!
- Nei, jeg møtte ham på et ungdomsherberge i Oslo hvor noen unge mennesker overvintret, og etter å ha spart penger reiste vi til California hvor vi slo oss ned i byen Fremont hvor de i dag lager den elektriske bilen Tesla. Vi skulle alltid komme tilbake til Norge, men så fikk vi barn og ble værende der i over førti år. Men barna våre reiste til Norge da de var ferdig med college.
Hva levde dere av i Fremont?
- Mannen min drev flyttebyrå, og jeg jobbet med arbeidsformidling for staten. Det var en givende jobb, men USA er jo ikke en velferdsstat som du kjenner den her hjemme, og det var veldig dramatisk for mange som mistet jobbene sine og måtte flytte fra hus og hjem. Inntektene for vanlige folk stagnerte, forskjellen mellom fattig og rik blir stadig større og middelklassen forsvinner nedover. Men i Fremont var det også mye velstand, det er mange der som har mange penger.
Du kan jo få inntrykk av at det bare er tullinger der borte når du følger den amerikanske valgkampen?
- Ja, men det er det jo ikke, men det er veldig mange rare folk på den kristne høyresiden, og det er jo der du finner kjernevelgerne til Donald Trump. Men jeg tror ikke han vinner nå, det vil i så fall være en forferdelig vits, folk flest er jo flaue der borte.
De er flaue?
- Ja, mange er flaue og sier verden ser på oss som tullinger som kan ha en sånn valgkamp. I California var Arnold Schwarzenegger guvernør i mange år, og det var jo bare fordi han var en kjent skuespiller. Schwarzenegger var forresten min øverste sjef da jeg jobbet for staten.
Var han en tøff sjef?
- Haha, vi så ikke mye til ham der nede hvor jeg var, men jeg hadde ikke stor sans for ham. Men jeg er ikke amerikansk statsborger og hadde derfor ingen stemmerett.
Hvem ville du ha stemt på?
- I dette valget ville jeg stemt på Bernie Sanders fordi han ønsker forandring. Men mange kommer nok til å velge Hillary Clinton fordi hun er kvinne, og det er jo synd, for det er ikke det man skal basere seg på i et slikt valg. Hillary er veldig lik de som har vært før henne, og det vil nok ikke bli mye forandring med henne som president. Jeg tror Sanders ville vært i stand til å gjennomføre viktige reformer, men man vet aldri, vi hadde jo store forhåpninger til Obama også. Men noe bra har Obama utrettet, han har blant annet jobbet for en helsereform, og det er blitt litt mer åpenhet.
Hva er bra med USA, hva gjorde at du ble der i over førti år?
- Folk er åpne og vennlige på en annen måte enn her hjemme, det er lettere å komme innpå folk. Været er strålende, vi var like ved havet og samtidig bare noen få timer fra skiløypene. I San Francisco Bay Area har du alt. Bare i Fremont snakkes det 42 språk, og vi hadde alt av kulturer og etniske bakgrunner. Det føltes svært berikende. Men USA er jo veldig forskjellig. California er noe helt annet enn østkysten, og sørstatene er jo herlig å besøke selv om jeg ikke kunne bodd der, der må du faktisk tilhøre den rette kirken og den rette countryklubben for å være noe. Folk der er ikke så åpne.
Kan jeg spørre hvor gammel du er?
- Jeg fyller snart 70.
Du ser mye yngre ut, men folk i California gjør jo litt av hvert for å holde seg unge.
- Haha, takk, men jeg kjenner ingen som har tatt kosmetiske operasjoner og sånne ting, det er ikke så mange som gjør det som du kan få inntrykk av på tv.
Vi har vel noen fordommer mot amerikanere også, vi nordmenn.
- Ja, men amerikanere er ikke så overfladiske som mange tror. Jeg har alltid følt meg veldig velkommen der, og i California er folk flest åpne til det meste. Rasefordommer eksisterer, men det er ikke voldsomt, jeg hadde venner og kollegaer fra alle forskjellige etniske grupper, og det var fint.
Føler du deg mer norsk enn amerikansk?
- Jeg er kanskje mer amerikansk, jeg har jo bodd der dobbelt så lenge som her hjemme, men i Amerika tar man veldig vare på bakgrunnen sin. Jeg sa jeg var norsk, og mine kinesiske venner sa de var kinesiske. Ingen sier de er amerikanske, eller, det gjør de jo også, men de tar veldig vare på bakgrunnen sin.
Hva er det å være norsk?
- Det vet jeg jammen ikke, men det er jo en følelse av å høre til et sted. Jeg får alltid tårer i øynene når jeg kommer flygende inn over Norge. Jeg reiste hjem til Norge. Og jeg reiste hjem til California.
I en tid med mange flyktninger, migranter, er noen redde for at vi skal miste det norske i møtet med andre kulturer.
- Jeg tror vi har mye å vinne på dette hvis integreringen går bra, at det kan gjøre Norge til et enda bedre land å bo i. Men hvis vi ender opp med gettoer hvor folk ikke snakker norsk, med rastløse ungdommer som ikke får jobb, da blir det ikke bra. Men du, nå må jeg nesten stikke, datterdatteren min er kommet.
Å ja, takk skal du ha for praten. Men jeg må ta et bilde av deg. Og se, jeg har ikke skikkelig kamera engang, bare en mobil, og du kan jo tro jeg er en hvilken som helst tulling.
- Det går bra, haha, vi er ikke så skeptiske, vi amerikanere.