Hei, Bjarne Reistad her. Bjarne strekker frem labben og hilser på Torolf Pettersen.
Sistnevnte er den lykkelige eier av hele fem klenodier som skal stilles ut under Classic Car Show. Nå har Bjarne og makker Hans Hallbauer lagt turen til Reppe for å se på et par av bilene og for å avtale hvordan standen med Torolfs biler skal utformes. Den blir en av utstillingens perler.
– Vi snakker sannsynligvis en verdensrekord, stråler Hans, som neppe er kjent for å være smålåten. På Classic Car Show i Trondheim skal det stilles ut hele åtte Packarder. Og vi skal gi Hans rett i dette: Det er en svært sjelden mulighet til å se så mange eksemplarer av denne praktbilen samlet på ett sted. Bilfolk vil vite hva vi snakker om, og tenker straks banebrytende teknologi og lange rekkeåttere. Alle andre kan få hjelp av stikkordene Great Gatsby, mafiabil og 30-tallets Hollywood. Du tror liksom at disse bilene bare finnes på film. Derfor er det litt uvirkelig når en tilsynelatende vanlig mann i et vanlig hus på Reppe drar opp garasjeporten og rygger ut et vidunder som gjør at både estetikere og motorfolk mister munn og mæle.
Internasjonal klasse
Dette er noe av essensen med Classic Car Show. Å hente fram klassikere fra garasjer rundt omkring i Norge. For det finnes faktisk nok gull i kriker og kroker rundt omkring til å lage en utstilling i internasjonal klasse i Trondheim.
– På kontinentet har det alltid vært vanlig med store messer med klassiske biler. Utstillinger med teppegulv og røde løpere. Vi syntes det var på høy tid å bringe en bit av denne tradisjonen til Norge. Og det virker som publikum er enig. Det kan du sitere meg på, sier Hans og ler fornøyd.
Bjarne sitter og prater med utstiller Pettersen. Forteller om fjorårets utstilling.
– Vi hadde 7500 besøkende og fikk utrolig gode tilbakemeldinger, både fra publikum og utstillerne. Mange av bileierne sto ved bilene sine og formidlet sin kunnskap. De var begeistret over hvor kunnskapsrike og modne publikum var. Jeg tenker at det har noe med hele profilen å gjøre. Dette er noe annet enn gatebilutstillinger eller klubbtreff.
250 kjøretøy
Garasjen på Reppe er den tredje vi besøker denne dagen. Det er mange kontakter som skal pleies for at en utstilling med 250 klassiske kjøretøy skal kunne stables på bena.
– På en måte er det lettere i år enn i fjor, fordi vi nå har vist hva vi driver med, og har opparbeidet oss et godt rykte. Dessuten har vi fått partnere som legger penger og ressurser i utstillingen. Eiere av klassiske biler er et voksende kundemarked for merkevareverkstedene, og vi er veldig glade for at vi har både Motor-Trade, Strandveien Auto og Bilmax med på laget. Det som vil bli mer og mer utfordrende for hvert år, er å finne biler som folk ikke har sett før, sier Hans Hallbauer, men får bare delvis støtte av kompanjong Bjarne Reistad.
– Bilfolk ferdigstiller stadig nye prosjekter. Og kontaktnettet vårt vokser for hver utstilling. Dessuten har mange mulighet til å hente ut nye godbiter fra samlingen hvert år, fastslår han.
Geir Langlo er nettopp en slik kar. I garasjen hans på Leinstrand står en håndfull biler som har få andre fellestrekk enn at Geir har falt for dem. I fjor stilte han ut «konebilen», en 1965 Fiat 600.
– Det var stor stas. Som du ser, har jeg ganske bred bilsmak. For meg var det fantastisk å komme til Classic Car Show og se alt det fine i alle typer og klasser. Nytt og gammelt, og jeg hadde nær sagt pent og stygt i skjønn forening, gliser han.
Guttedrømmer og minner
For smaken er som kjent som baken. Og da tenker vi ikke på «helt rævva», men «delt». Pent er et subjektivt begrep. Men hva skjuler seg bak begrepet «klassiske biler»?
– Folk tenker gjerne gamle biler, men begrepet er videre enn som så. Udødelige modeller trenger ikke være veldig gamle. Vi kommer til og med til å ha en liten avdeling med nybiler – altså kommende klassikere. Men i all hovedsak forsøker vi å vise et bilde av trafikkbildet på 60-, 70- og 80-tallet. Folk skal oppleve gjenkjennelse. Finne igjen både biler de husker fra virkeligheten og fra drømmene. Biler de eller foreldrene deres har hatt, og biler de hadde plakater av på gutterommet.
Bilen som står innerst i Geirs garasje, tilhører sistnevnte kategori. En Alfa Romeo GT 1300 Junior. Tre uker før utstillingsåpning ser den langt fra klar ut, men innen 17. juni skal den være det. Nylakkert og med nytt dashbord. Han legger ikke skjul på at utstillingen er et puff i baken til å få ferdig bilen. Et påskudd til å ta den siste finishen. Bjarne er glad for at mange jobber fram mot deadline, for det sikrer at det kommer biler som folk ikke har sett før.
Skjulte skatter i vanlige nabolag
Geir skal kjøre to biler til Nidarø når 13000 kvadratmeter skal fylles med bil. Alfaen og en VW Karmann Ghia – faktisk en av Norges fineste, hevdes det. Og kanskje, kanskje, hvis det blir plass, får Fiaten være med i år også.
– Jeg ble overrasket over hvor stor respons jeg fikk på den i fjor. Det er jo ikke akkurat en supersportsbil. Men det var veldig mye hyggelige folk som kom og ville se og prate, fordi de husket bilen, kjenner noen som hadde en slik, eller ønsker seg en.
For de fleste bileierne er det å få stille ut på Classic Car Show en sjelden og hyggelig anledning til å se bilene sine i et shinet miljø. Hverdagsgarasjen er nå engang lite glamorøs for de fleste som skrur bil. På Selsbakk finner vi et hederlig unntak. Her har Morten Scharffscher realisert sin drømmegarasje. På utsiden ser den helt normal ut. Petter står med kjeledressen på og spyler bobilen sin på gårdsplassen når vi kommer. Men så åpner han døra. Hans Hallbauer ser på avisas utsendte med blikket til en ivrig 12-åring. For han har vært her før. Det er jo slikt de driver med – reiser rundt på garasjebesøk og finner bilene som til sammen utgjør en spennende og balansert utstilling. Derfor vet Hans og Bjarne hva som gjemmer seg bak den streite garasjeporten, og de vet at dette vil overraske. For hvem forventer dette: Hvitt, nyvasket gulv, røde skinnsofaer, røde skap, en velfylt bar, tv og elgitarer på veggen. En Harley Davidson chopper. Og fire røde sportsbiler. To Ferrari 348, én Chevrolet Corvette Stingray og én De Tomaso Pantera. To av dem skal på Classic Car Show.
Himmelrik for store gutter
– Dette er en sånn garasje som de aller fleste menn drømmer om, men som de færreste noensinne får, slår Bjarne fast mens han dumper ned i den røde skinnsofaen.
– Det handler om prioritering, utbasunerer Hans. – Det er så mye mer fornuft i dette enn et nytt bad! Der skal du jo bare drite!
Vi legger merke til bilbanen på toppen av et skap og TNT-cd-ene på benken under brennevinet og skjønner at dette er himmelriket for store gutter. Morten selv tar det hele med fatning. Forteller at han har et mekanisk verksted på jobb og får nok av oljesøl og kjeledress der.
– Hjemme synes jeg det er godt å ha på joggebuksa og ta meg tid til å vaske av fastnøklene mellom slagene. Da er det mulig å ha en ren og pen garasje som dette.
Han er ikke typen som skryter av seg selv. Men andre kan fortelle at Morten er en usedvanlig dyktig fyr. Sannsynligvis er det derfor han kan kjøpe vrakede biler og gi dem et nytt liv.
– Jeg kjøper og selger, det er blitt litt hobby og business i ett. Jeg synes egentlig det er artigere med skruinga enn med kjøringa, sier han. Men joda, det kan da bli litt kjøring også, sånn i etterkant av Classic Car Show. Når bilene først har fått seg en service og en strekk.
Sjelden anledning
En som er glad i å kjøre, og å kjøre langt, det er Packard-Pettersen på Reppe. Han mener at en tur over Dovre er et minstemål for biler han har restaurert – og aller helst skal de over Alpene. Mannen er en omvandrende eventyrbok med historier om turer til Nord-Italia med ungene i svigermorsetet, om turer til Lofoten og pussige møter og lange masker i alpefjellpass der det er så tynn luft at mer moderne biler sliter med motorene på grunn av mager bensin-luftblanding.
Torolf kjøpte sin første Packard i 1971. Nå har han altså fem. Delvis fordi han på et tidspunkt bestemte seg for å bygge opp en serie, slik at han skulle slippe å spørre andre om ulike elementer i utviklingen av bilen. Ja, og så har datteren og svigersønnen én. Og i hagen står en som tilhører en kamerat, som nå skal få Torolfs hjelp til å få bilen i kjørbar stand. Torolf har «bare» to av sine biler hjemme. Resten står litt her og der.
– De skal ikke stå samlet. Er det noe bilhistorien er full av, er det store bilbranner, sier han.
Det er derfor et hederlig unntak når samlingen hans kjøres fram fra sine ulike gjemmer for å stilles ut på Classic Car Show.
– Jeg tror dette blir det flotteste i hele utstillinga. Folk skjønner det ikke før de ser det. Disse bilene er bare ikke til å tro, sier Bjarne mens han studerer en 740-roadster fra 1930, for øvrig med verdens første fungerende bilradio. En seks meter lang skjønnhet. Vi må faktisk si oss enige når Hans henført sukker «Det er ikke en bil, det er et kunstverk!»
Kanskje er det bra at publikum skal passere til fots på utstillingen. For akkurat denne bilen har to kollisjoner på samvittigheten, kan Torolf fortelle.
– I motsatt kjørefelt. Fordi andre bilister har snudd seg for å se.
Classic Car Show
Holdes i Trondheim Spektrum 18.-19. juni.
Ble arrangert for første gang i fjor.
Er Norges eneste bilutstilling av sitt slag.
Viser fram omlag 250 kjøretøy på 13 000 m².
Bilene er i all hovedsak norsk-registrerte.
Arrangeres av Bjarne Reistad og Hans Hallbauer, med stor innsats fra frivillige motorentusiaster.