Niesen Emmeli er ikke den eneste som er begeistret for hjemmet til Hege. Hjem-redaksjonen hadde per tipsermail blitt oppfordret til å ta en tur til Levanger for å se hva det går an å få til av en helt standard rekkehusleilighet. Tipset kom fra arkitekthold. Men Hege har funnet på løsningene selv, helt uten hjelp fra arkitektstanden. Hun har også utført mye av arbeidet på egen hånd.
- Kanskje er det jobben min som forsker som gjør at jeg av og til har behov for litt enkle, praktiske oppgaver. Som å male en vegg. Det siste prosjektet var den knalloransje bakveggen på toalettet. Eller nei, for å være helt korrekt: det aller siste prosjektet var å male over den knallgule veggen på kjøkkenet, den ble for voldsom. Nå er den mer nøytral. For verre er det jo ikke. Bommer du, kan du male et nytt strøk.
Rev vegger og satte inn glass
Rekkehuset fra 70-tallet var opprinnelig som de fleste av sine samtidige bygg. Lukkede løsninger med mange små rom. Hege har fått fjernet vegger og listverk. Ville ha mer romfølelse og rene flater uten forstyrrelser. Når du kommer inn i denne leiligheten, er du ikke fanget i en liten yttergang, men står i en romslig entre som har kontakt med stua og faktisk også med kjøkkenet, gjennom en snedig løsning med innendørs vindu.
- Det er strengt tatt ikke et vindu, men en glassplate. Da jeg overtok leiligheten, var den montert i sprutsonen over vasken. Jeg tok den med til en glassmester og fikk den kuttet til mitt behov, slik at jeg kunne montere den inn i veggen.
Dermed opprettet Hege visuell kontakt mellom kjøkkenet og yttergangen. Og lyset får strømme fritt begge veier, slik at både kjøkken og entre får gjennomlys. Det gjør mye for begge rom. Også trappen ned til sokkeletasjen nyter godt av lyset som kommer gjennom glassfeltet i kjøkkenveggen.
Kjøkkenet ble pusset opp i 2013. Da var allerede én vegg tatt ned og døråpningen i en annen tettet. Nå fikk denne veggen et glassfelt. En tredje ble malt med kalkmaling. Og den fjerde fikk altså prøve seg i knallgul drakt. Tøff innredning fra Ikea kom på plass, og en litt mer påkostet vifte.
- Jeg sparte litt på det ene og kunne bruke litt mer på det andre. Det er ikke noe dyrt og fancy hjem, dette, det er i grunnen ingen ting som har kostet veldig mye. Ja, Peel-stolen var nokså kostbar, men jeg kjøpte den faktisk på salg under den verste nedgangstiden i Spania, så den kostet under halvparten av det den gjør her hjemme. Selv med moms og frakt.
Plater fra container
Hege er glad i å reise. Vil heller bruke penger på det enn på en knalldyr sofa, og forteller at hun nærmest blir litt provosert når hun leser i interiørmagasiner om sofaer til 100 000 kroner.
- Jeg forandrer ofte på ting her hjemme. Maler opp eller ommøblerer. Men jeg kjøper sjelden nye ting.
Hun skal snart ha skapdører på tv-benken. Dem skal hun bygge selv.
- Jeg har noen mdf-plater liggende til formålet. Dem fikk jeg tak i på en byggeplass. Eller … Hege ser bort på Emmelis litt overraskede blikk og utdyper: Jeg gikk forbi og så at det lå noe fine plater i kontaineren. Så jeg skrev en beskjed og la igjen om at jeg gjerne ville ha platene dersom det var slik at de skulle kaste dem. Og neste gang jeg kom, hadde de vært så greie at de hadde tatt platene ut av kontaineren og lagt dem til side for meg.
- Det er utrolig mange fine folk der ute, hvis du bare er hyggelig selv. Hege smiler.
Snekkeren som laget rekkverket på verandaen hennes ville imidlertid ikke høre på oppdragsgiverens ønsker. Det gjaldt avstanden mellom spilene.
- Dette er for store mellomrom, sa jeg. Det går ikke an å ha det så tett som du vil, sa han, og skrudde i vei. Neivel, sa jeg. Da gjør jeg det selv. Og så gjorde jeg det. Tok ned igjen alle lektene og monterte dem på nytt, med god hjelp fra en venn. Jeg er ganske nøye, jeg må innrømme det.
Da har hun kommet bedre ut av det med blikkenslageren som har laget en hel del løsninger i hjemmet hennes. Som platene bak og under vedovnen. Et tøft alternativ til mur, flis eller glass. Hun har også stålplater i stedet for dørmatte i yttergangen og spesiallaget front på oppvaskmaskinen.
Vi har alle våre pussigheter. Hege også. For mens hun maler vegger i knallfarger på strak arm, kvier hun seg for å henge opp bilder. Gi dem en fast plass.
- Jeg synes det rett og slett er vanskelig å henge opp bilder. Jeg har venner som irriterer seg litt over at jeg har bildene stående på gulvet, på pianoet eller på kjøkkenbenken. De påstår at det ser ut som om jeg skal flytte.
Hege ler.
Hjemmesnekret og fra galleri
Men for en dame som liker forandringer, har det åpenbare fordeler at så lite som mulig er veggfast. I gangen står et gigantisk bilde. Når vi kikker nærmere på det for å se hva dette er, forklarer Hege at hun rett og slett har spent opp et stykke Marimekko-stoff på en ramme hun selv har laget.
- Det store i trappa er laget på samme måte, forteller hun. - Det er blitt store bilder som ser flotte ut, og som gjør mye ut av seg, men som kan lages på lavt budsjett.
Over sofaen henger imidlertid et maleri av trondheimskunstneren Mari Follinglo. Hege skulle innom Galleri Fenka i Levanger for å kjøpe en bursdagsgave. Og så hang dette bildet der. Hege falt pladask. Gikk fra det, men måtte tilbake fordi hun ikke kunne slutte å tenke på det. Fikk låne det med seg hjem. Og slik gikk det med den saken. Bildet har sågar fått komme opp på veggen.
