For en fantastisk plass du har funnet deg helt ytterst her på marinaen!
- Ja, det er bare denne benken her, og én litt lengre bort, så det kan være litt rift om disse plassene. Det er mye godt voksne folk som bor her i området, så det er ikke bestandig det er ledig her.
Men i dag var du først ute.
- Ja! Jeg går ofte tur, og det første jeg gjør når jeg kommer hit ned, er å se om benken er ledig. Hvis ikke, har jeg funnet et par steiner på baksiden her som jeg sitter på. Jeg bor oppe på Grilstad Park, på fjerde året, så jeg var blant de første som flyttet hit. Den gang var jo ikke marinaen kommet ennå. Så vi har levd med bråket, støyen og støvet ganske lenge.
Men nå kan du høste fruktene i fred og ro. Hva er det du sitter og tenker på når du sitter her på favorittbenken?
- Jeg tenker faktisk ikke i det hele tatt. Det er hele poenget. Ikke gjøre eller tenke på noen verdens ting. Ingen eventuelle bekymringer eller tanker om hva man skulle ha gjort, men være avslappet og bare sitte her. Stresse ned.
Nettopp poenget med en benk!
- Ja, det er faktisk det. La blikket hvile over båthavna og åsryggen og roe helt ned. Et rolig bilde. Det er for mye støy. Hjemme liker jeg heller å male enn å se på tv. Jeg er ikke særlig glad i alle radionyhetene som går hele dagen heller. Men male liker jeg, har holdt på helt siden 17-årsalderen, da jeg gikk hos Roar Matheson Bye. Og så har jeg gått forskjellige kurs, blant annet på kunstskolen på Rotvoll.
Da har du malt mye. Hva gjør du med bildene dine da, selger du dem eller henger dem på veggen?
- Hahaha! Jeg samler dem i kjelleren til sønnen min, han er helt fortvilet, stakkar! Men han kan jo bare bytte bilder etter humør, haha!
Vi har forsøkt å starte en malerklubb her på Ranheim. Fikk bruke gratis lokaler på skolen. Den eksisterer, men vi var ganske få, mange er godt voksne og de reiser jo så mye nå, forsvinner til Spania.
Ja, pensjonistene nå til dags. Er aldri hjemme...
- Nei! Men du vet, jo eldre du blir, jo fortere går tida! Men det har du nok hørt før.
Joda, jeg har vel begynt å merke det også…
- Det var no litt tidlig da. Haha!
Men det å nyte gode stunder er viktig. Er det noe du har blitt flinkere til med alderen, eller har du alltid vært sånn?
- Jeg tror faktisk jeg har vært sånn hele livet, til og med som barn. Hvis det ble litt mye bråk, så hendte det at jeg trakk meg litt bort fra de andre ungene og fant meg en plass under et tre eller noe sånt. Bare for å ha littegranne fred med mine egne tanker.
Og det får jeg her nede på marinaen også. Men det er veldig trivelig at det blir folk og aktivitet her, langs kanalen her, hvor ungene hopper og bader. Grilstad er et flott sted å bli gammel. Jeg har bodd både på Byåsen og i Brundalen. Men nå er det slutt på flyttinga. Nå har jeg leilighet i første etasje, en leilighet jeg kan bli gammel i. Og gammel har jeg tenkt å bli! Haha!
Det kan være greit å ha noen å bli gammel med også. Er du gift?
- Ikke nå, nei, jeg bor aleine. Det er godt! Haha! Jeg har hatt en venn de siste seks årene, men vi er særboere. Det er en fin ordning. Han har bobil, så vi drar på turer sammen og farter land og strand rundt. Hver forsommer drar vi langs Kystriksveien. De siste årene er det blitt en stor favoritt. Kysten vår er det fineste jeg vet!Det er så vakkert med fjellene, lyset, menneskene. Hurtigruta er også en stor opplevelse. Du kan bare ikke gå og legge deg når sola går ned over Lyngsalpan og når du kjører gjennom Raftøysundet! Og det du ikke ser på vei opp, det ser du på vei ned.
Det er masse flott å se langs kysten. Har du med staffeli og malersaker på turene dine?
- Nei, men jeg tar bilder og gjemmer på dem til senere. Og da jeg gikk på kunstskolen på Rotvoll, fikk jeg tips om å bruke utklipp fra avisa. Hvis man skal male mennesker i bevegelse, får man anatomien rett om man vil ha dem med i et motiv senere.
Så du leser Adressa og klipper ut bilder! Så fint å høre at avisa vår kan brukes til sånt!
- Jeg må jo ha kaffen og avisa om morgenen. Jeg våkner gjerne tidlig, i dag har jeg vært i gang siden halv sju, da koste jeg meg med avisa før jeg dro på legekontoret og fikk tatt influensa-vaksine. Det er viktig å ha noe å henge dagene sine på når man pensjonerer seg. Selv har jeg vært pensjonist siden jeg var 62 , den gang det ble en «ny tid» og Nordenfjeldske kreditbank ville kvitte seg med «gamlingan». Men jeg kjeder meg ikke. Jeg går turer, møter venner i byen,bruker tid på meg selv. Og reiser.
Men på tur i bobil holder det med to, ja. Det blir fort rotete.
Aha - hvem roter mest?
- Det er nok han. Haha!
Så da er det godt å komme hjem igjen til seg sjøl?
- Ja. Hahaha!! Det er en fin løsning!
Hvordan møttes dere da?
- Det var gjennom bekjente. Det var ikke noe kjærlighet ved første blikk, nei! Så langt der i fra! Haha! Når man er såpass gammel, er det jo mer basert på vennskap. Men du er jammen bra nysgjerrig!
Klart det! Hvor gammel er den vennen din da?
- Han er ett år yngre enn meg.
Så du har vært på barnerov!
- Ja! Haha! En må jo finne seg noen som ikke «fær» før meg! Hahaha!!!