I disse dager er det 32 år siden det særpregede huset ble jevnet med jorden. Årsaken til rivingen var en utvidelse av (søndre) Ilevollen til fire kjørefelt. I dag er kjørebanen igjen gjort smalere, men «Strykjernet» er borte for alltid.
Huset ble bygd i 1897 og fikk en tilnærmet trekantet form etter den spisse tomta i krysset mellom Nyveien (nåværende Osloveien) og Ilevollen. Hele dette området var i utvikling på denne tiden, med anlegg av Ilevoldsparken (Ilaparken) og med flere nybygg på gården Arildsløkkens grunn. Byggherre og eier av den originale tregården, Ilevolden 3 c, var byggmester Christian Haugness, mens byggmester O. Olsen omtrent samtidig bygde på nabotomta mot vest, Ilevolden 3 d, som i dag er det ytterste huset mot krysset.
Se flere Før og nå her: www.adressa.no/tema/før_og_nå/
Med sin spisse ende fikk Haugness-gården tidlig oppnavnet «Strykjernet». Fordelt på to fulle etasjer og en loftsetasje var det plass til mye folk i huset. Under nye eiere i årene som fulgte, ble mye av gården leid bort til hybler. Arkitekt Morten Anker Bachke var blant dem som bodde i gården før første verdenskrig. Noen år senere ble det etablert skomakerverksted i kjelleren og en filial for Arbeidernes Kooperative Selskap i 1. etasje. Fra midten av 1920-årene hadde Stjørdal Meieri utsalg her. Andre næringsdrivende i lokalene var etter hvert Cora Haarsager med frisersalong i 30-årene, Guri Loraas i samme bransje etter krigen, mens Storvask hadde en avdeling i «Strykjernet» i 50-årene, samtidig som et elektrisk firma holdt til i gården. Siste bruker av næringslokalene var Aar Trafikkskole, som flyttet ut våren 1984, noen måneder før rivingen.
Det var Vegvesenet og Trondheim kommune som beseglet «Strykjernet»s skjebne. Etter vedtak om utvidelse av Ilevollen, stenging av Arilds gate og behov for et større kryss Ilevollen/Osloveien, gikk kommunen til ekspropriasjon av gården. Både Vegvesenet og fagetater i kommunen stilte seg velvillig til en flytting, og fylkeskommunens kulturavdeling foreslo plassering på en ledig tomt ved krysset Kirkegata/Innherredsveien. Dette gikk politikerne i bystyret imidlertid imot, og da det ikke meldte seg en privat kjøper/flytter, var det ingen vei tilbake.
Sist i november 1984 gikk gravemaskinene brutalt til angrep på gården.
Les også fra Ukeadressa: