Hver lørdag kan du løse fire nye oppgaver. I Trondheimsrebusen skal du komme fram til svaret ved å bruke opplysningene i oppgavene kombinert med kunnskap til Trondheim i nåtid og fortid.
Ukens oppgaver:
OPPGAVE 5: Påbegynt av inntrengere, inkluderer bruer og et langt hull. Ble ferdig etter at de som hadde begynt, dro hjem igjen. De siste decennier er den tatt mer regulært i bruk og koplet aktivt til virksomheten den tilhører.
OPPGAVE 6: Opprinnelig bygd for noe søtt basert på aktivitet som er ulovlig i dag. Ble seinere sted for noe godt og vått. Nå er det tørre aktiviteter.
OPPGAVE 7: Bygd for en fremtredende embetsmann og hans familie. Ble deretter skole for noen voksne som skulle lære å ta seg av de yngste, seinere ikke-obligatorisk skole for noen yngre. Men i dag kan alle komme dit og snakke, spise og drikke.
OPPGAVE 8: Bygd i tre for noen med stjerner og striper. Er nå bolig for en utvalgt gruppe om høsten, vinteren og våren. Om sommeren er det noen andre der som ikke er spesielt utvalgt, men bare innom på kortere besøk.
OPPGAVE 9: Godt synlig i flere hundre år, en bevisst sammensetning av jord, stein, mur, gras og metall. Tilgjengelig hver dag.
Slik deltar du
Oppgavene vil bli publisert på adressa.no og i Ukeadressa hver lørdag i 2017. Ved å sende inn svaret kan du hver uke vinne boka Det sto i Adressa. Boka kan hentes i Adresseavisens resepsjon i Ferjemannsveien 10 ved Bakke bru.
Svaret sendes til trondheimsrebus@adresseavisen.no innen tirsdag kl. 24.00. Svaret på denne ukens oppgaver vil bli publisert sammen med neste ukes Trondheimsrebus.
Trondheimsrebusen er en gave fra Trondhjems Historiske Forening (THF) til Adresseavisens 250-årsjubileum. Faghistorikere som også er medlemmer i THF, går god for kvaliteten på det historiske innholdet. Eirik Lien i THF har utarbeidet oppgavene.
Ukevinnerne er med i trekningen av en hovedpremie i forbindelse med Adresseavisens jubileumsdag 3. juli 2017.
Fasit fra forrige ukes Trondheimsrebus:
OPPGAVE 1: To ble til rett før 1. verdenskrig for hver sine offentlige og nært beslektete etater. Planlagt i samsvarende stil av den samme.
SVAR: Posthuset og Tollboden
Posthuset stod ferdig i 1911, og ligger i Dronningens gt 10. Det er tegnet av arkitekt Karl Norum i jugendstil, i en borgliknende form og fasade i råkopp, med tårn og spir. Tollboden på Brattøra ble tatt i bruk i 1910, og var lagt slik at den kunne betjene både havna og jernbanen. Arkitekten her var også Karl Norum, som tegnet den i en solid og røff jugendstil med råkoppfasade.
Karl Norum tegnet alene eller sammen med andre arkitekter flere andre sentrale og kjente bygninger i Trondheim (blant annet Mathesongården, Britannia hotell, Hjorten, Frimurerlogen), og var også arkitekt for flere bygninger under gjenreisingen av Ålesund etter brannen der i 1904.
OPPGAVE 2: To ved siden av hverandre – den ene opprinnelig for verdiflytting, den andre for taleflytting – er slått sammen og er nå sted for vareflytting.
SVAR: Mercursenteret
Et av Midtbyens kjøpesentre, hovedinngang øverst i Nordre gt. Senteret ble etablert i 1997 og bruker den gamle børsgården fra 1863 (Kongens gt 8) som etter hvert ble Telegrafgården. Den ble supplert i 1940 med Kongens gt 6, med kontorer og lokaler for publikumstjeneste, bl a rikstelefon.
Senteret har tatt navn etter den romerske guden for handel, som vises med en Merkur-statue i en nisje på fasaden mot Kongens gt. Det var symbolet for børsen. Senteret har både forretninger og serveringssteder.
OPPGAVE 3: Sete for herskere, studenter og kremmere.
SVAR: Lade gård
Førkristen herregård, som har vært handelssted, sete for høvdinger og jarler, hov og kongsgård, adelig setegård og borgerlig lystgård. Dagens hovedbygning ble satt opp i 1811, mens Hilmar Meincke var eier. Fra 1922 til 1960 holdt Norges Lærerhøgskole til her, en av institusjonene som ble del av universitetet i Trondheim, nå NTNU. Sosialskolen startet sin virksomhet her, og holdt til her inntil den fikk høgskolestatus og ble del av Høgskolen i Sør-Trøndelag. Nå er også den del av NTNU.
På grunn av beliggenheten med to gode havner like ved (Korsvika og Leangenbukta) ble gården tidlig også et viktig handelssenter. Navnet Lade, som har gammelnorsk form Hlaðir (= lade- eller lastested, avledet av verbet hlaða = å laste), tyder på at det kan ha vært et handels- eller markedssted her allerede før byen ble grunnlagt. Det kan vi jo si er gjenspeilt i dag, når Rema har lagt sitt hovedkontor hit. Odd Reitan kjøpte gården i 1992. Da var den nedslitt etter mange år som skolelokaler med lite vedlikehold. Reitan fikk den pusset opp til fordums prakt, og er i dag gjennomrestaurert til den herregården den var.
Gårdsnavnet er også blitt bydelsnavn.
OPPGAVE 4: Stod ferdig ved slutten av første verdenskrig, er unik i Norge og det er få andre i resten av verden. Fredet, men i daglig bruk. To av samme type kan møtes der og passere hverandre problemfritt. Noen av en annen type kan av og til passere på tvers.
SVAR: Skansen jernbanebru
Brua tatt i bruk i 1918 for å lede jernbanen over utløpet av vestre kanalhavn på Skansen. Det er ei vippebru i stål med et stort lodd som motvekt på landsida. Brua er konstruert av ingeniør Joseph B. Strauss, med Strauss Bascule Bridge i Chicago som forbilde. Brua er den eneste i sitt slag i Norge, og det er få igjen av samme type i verden. Det går dobbeltspor over brua. Den åpnes ved at et motorisert drivverk vipper den på festepunktet på landsida for å lede båttrafikken inn og ut av kanalen. Det ble en utfordring å finne en metode for å føre kjøreledningen over da Dovrebanen ble elektrifisert i 1970.
Brua ble fredet av Riksantikvaren i 2005, og det gjorde at den ikke kunne suppleres med en påbygd gangbane da strandpromenaden langs Brattøra skulle føres over til Skansen. Det ble i stedet bygd ei separat svingbru i 2014 på yttersida av jernbanebrua.