Industriell stil, femtitallsretro, knallfarger, bonderomantikk eller åttitallsbonanza? Mange henter inn litt eller mye fra en av disse stilene i interiøret sitt. Småbarnsforeldrene på Steinkjer ser ingen grunn til å begrense seg til én spesifikk stil. Finner de ting de liker på gjenbruksstasjonen, tar de det med hjem uten nærmere tanke for hvordan det vil passe med det interiøret de allerede har. Resultatet er en stue der teakskjenken og et serveringsbord i åttitallsgull og marmor har selskap av et gammelt, malt furuskap. En signalgul tv-benk og en oransje puff lever side om side med gamle hyller fra et mekanisk verksted, plastkart med 3D-effekt, kitchmalerier og Teos kunstverk.

På enden: Rekkehuset i Jarleveien ligger i Bogen. Familien vi har besøkt bor på enden.

Ting med historier

- Vi synes ikke det er så nøye om ting har levd litt og er litt ødelagt. Hovedgreia er vel at vi liker å ha noe som bare vi har, forteller paret, som også er opptatt av ressursbruk.

- Mange ville ha kastet disse tingene som vi har tatt med hjem fra gjenbruksstasjonen. Det synes vi er helt tullete, sier Marita Børresen. Gjenbrukslysten er også til stede når ønskelister skal skrives, og Marita pleier å ønske seg brukte ting i gave fra familie og venner.

Der mange liker gamle ting, men helst ser at de er minst mulig brukt, har Marita og Joachim Raak et annet syn på saken.

- Tenk så mange som har drukket kaffe av koppene vi har kjøpt på bruktbutikker! Se for deg alle de samtalene over en kaffetår. Det synes vi er koselig å tenke på, smiler Marita.

Stua: En relativt lang og smal stue er fylt ting andre har villet kvitte seg med. Vifta i taket ble anskaffet i sommer og ble en stor hit på hete dager.

50 år gammelt kjøkken

Vi legger turen innom kjøkkenet for å ta en titt på de nevnte koppene. Kjøkkeninnredningen er original, fra rekkehusets byggeår 1968. Da Marita og Joachim kjøpte sitt nye hjem høsten 2014, fornyet de en del.

- Vi vurderte å beholde de gamle veggene, men det ble rett og slett litt for mye patina og merker etter bilder og møbler. Så det ble nye vegger og gulv. Men kjøkkeninnredningen, den fikk stå.

- Jeg har alltid ønsket meg sånne overskap, smiler Marita, og skyver på dørene til det skrå skapet.

De malte det i frisk turkis, med svart tavlevegg på tverrenden og gjorde plass til en oppvaskmaskin.

- Innredningen er jo litt slitt, særlig noen av håndtakene kunne med fordel vært erstattet, men det har tross alt stått i femti år. Det holder seg mye bedre enn nye ting, fastslår Marita, mens Teo på fem kaster frisbee med gryteunderlagene.

Åpen kjøkkenløsning har i flere år vært framstilt som den eneste saliggjørende ombyggingen for leiligheter med små kjøkken, men en lukket løsning har også sine fordeler. Du kan stenge for små barns adgang til kjøkkenskuffenes herligheter – og farer. Og du kan lukke døra når oppvaskmaskina går eller når du ikke vil se hvordan oppvaskbenken ser ut.

Originalt: Marita hadde alltid ønsket seg overskap av denne typen, og var godt fornøyd med at den originale kjøkkeninnredningen fortsatt sto da de kjøpte huset. Alt de har gjort er å male fronter og endevegg, samt rydde plass til en oppvaskmaskin.

Rust og flekker er ok

- Kjøkkenet er lite, men det har det vi trenger, fastslår Marita.

Selv om funksjonaliteten ikke er optimal, kan ting gjøre nytten. Ser det tøft ut og er «nedskrevet» i klimaregnskapet i form av tidligere bruk, er det en bonus. Marita og Joachim er flinke til å finne det de trenger og har større utvalg enn mange andre fordi de ikke er så nøye på om ting er i perfekt stand. Litt rust eller en sprekk og en flekk er ting de lever godt med. Slik som på garderobeskapene som kommer fra militærleiren.

De er eldre og atskillig mer solide, men også mer preget av bruk, enn de smale garderobeskapene som har blitt svært så trendy. Det ene var såpass slitent at Joachim og Marita valgte å lakkere det opp. Nå står det nylakkerte side om side med det originale og er uvitende om at de to faktisk er i en slags konkurranse.

- Vi vurderer å kvitte oss med en av dem, men greier ikke helt å bestemme oss for hvilket vi liker best, sier Joachim, og forteller at han synes det er ekstra artig at skapene kommer fra leiren der hans far i sin tid avtjente verneplikten.

Det originale skapet står i hvert fall godt til industrihylla som ble kjøpt via Facebook.

- Vi handler en del på Facebook, og så blir det nesten alltid med noe hjem fra gjenbruksutsalget Raubua når vi kjører vekk søppel. Det er forresten mange bra bruktbutikker her i Steinkjer. Den gangen vi fant skapene, måtte Marita stå vakt for å passe på at ingen andre tok dem, mens vi skaffet henger og fikk fraktet dem hjem.

Er du interessert i bolig og interiør? Da kan du kose deg med flere saker her.

Saget i to

De lar seg ikke stoppe når de først har bestemt seg for at noe skal i hus. Ta for eksempel det store skapet fra Maritas bestemors hus. Det måtte demonteres hvis det skulle ut av et hus og inn i et annet.

- Men skapet var jo bygd på stedet og faktisk ikke demonterbart i det hele tatt. Så da saget vi det i to, forteller Joachim. Såret etter at skapet ble kuttet opp kan ikke akkurat sies å være usynlig, men hvem har bestemt at det må være skjemmende? Alternativet var, så vidt de kunne se, og gi opp hele skapet. Da ville de heller ha det med arr over magen. Og det forteller jo også en historie – nemlig den om da skapet flyttet inn i Jarleveien for å bo hos Teo, Saga, Marita og Joachim.