Professor, tidligere stadsarkitekt, Sverre Pedersen var en av dem som advarte byens myndigheter mot å stenge folk helt ute fra denne en gang så idylliske bukta, med den herskapelige Ilsviken gård, parkanlegget rundt og en lang og romslig badestrand. I 1925 var mye av idyllen borte, og det kommunale sjøbadet i Ilsvika lå inneklemt mellom lastekaier, båtslipper og svære bygg.
Sjøbadet var en «toetasjes» trekai i vinkel, som dannet et indre basseng. I det ytterste hjørnet mot fjorden var det bygd et høyt stupetårn - som likevel ble lite i forhold til alt som ble bygd omkring.
Rett innenfor sjøbadet ble den kjemiske fabrikken Sodium bygd under 1. verdenskrig, med store hvite bygninger både mot sjøen og langs jernbanelinjen. Fabrikken sto ferdig i 1917 og var et stort samlet løft for byens næringsliv. Men det var vanskelig å få noen større produksjon i gang, og hele anlegget ble overtatt av Norges Kooperative Landsforening i 1932.
På nabotomta nærmere Ila bygde elektrisitetsverket i 1919 sitt reservekraftverk, Dampsentralen, og i samme området lå Bakklandet støperi, slipp og skipsverft, Andreas Moes stentøyfabrikk og siden 1906 det store Ilen smelteverk. Det siste ble i 1932 ironisk nok kjøpt opp av Sverre Pedersens bror, Harald Pedersen, eieren av Lilleby smelteverk, og bygd videre ut.
Nærmere i bildet fra 1925 ses to av de tre kiskaiene som på denne tiden dominerte havnebassenget i Ilsvika. De tilhørte i årene omkring 1914 tre forskjellige gruveselskaper, Killingdal, Folldal og Røros, men etter hvert ble alt dette Killingdal Grubers anlegg, med kislager, oppredningsverk og utskipingskai. (Killingdalsbekken som renner i sjøen i dette området, er for øvrig et mye eldre navn enn gruveselskapets etablering.) Jernbanesporet var lagt helt ut til Fagervika på 1890-tallet, slik mye lå til rette for videre industrietablering.
Her finner du mange flere Før og nå
I senere år er Ilsvika forvandlet til boligområde, som flere andre industriområder i Trondheim. Om det hadde gledet Sverre Pedersen, er vanskelig å si, men han ville nok satt pris på at både Ilsviken gård og Strandhytten (nærmest til høyre) er bevart. Hytta tilhørte Killingdal-verket og var i noen år bebodd av bestyreren, Thomas Longmore og hans familie.
ukeadressa@adresseavisen.no