- Jeg følte jeg mistet halve hjertet mitt. Vi hadde et spesielt bånd, Javier og jeg, sier Gabriel.
Til fvn.no forteller han om kvelden da livet hans forandret seg totalt. Stemmen brister. Gabriel var ikke forberedt på at det skulle bli så tøft å snakke, ni år etter.
Tirsdag 26. august, 2008. 17-åringene Gabriel og hans tvillingbror Javier, satt på benken for juniorlaget til Fløy på Flekkerøya i Kristiansand. Laget spilte på hjemmebane.
- I andre omgang ble jeg bedt om å varme opp. Min bror kom joggende etter meg, selv om han ikke skulle spille. Jeg tror han ville være nær meg. Han hadde det vondt på den tiden, så jeg ga ham plassen min. Javier kom innpå da det var 20 minutter igjen. Han spilte sitt livs kamp den kvelden, beskriver Gabriel mens tårene renner nedover kinnene.
- Det var som om verden stoppet opp
Dommeren blåste av kampen. Fløy vant. Gabriel løp for å feire med de andre guttene. Plutselig hørte han lyden av en moped, og så broren kjøre hjemover i en rasende fart.
Det ble siste gang han så ham.
Gabriel kom hjem i 22-tiden. Utenfor huset sto en sykebil og to politibiler. Det var mange folk der.
– Jeg tenkte det hadde skjedd noe med mamma eller pappa. Ikke Javier. Onkel møtte meg og fortalte hva som hadde hendt. Det var som om verden stoppet opp, beskriver han.
Javier hadde tatt sitt eget liv.
Høye tall for selvmordsforsøk i Agder
Ungdata-tallene fra undersøkelsen «Ung i Agder 2016», som ble lagt fram i starten av november, viste at 8,4 prosent av 10.100 respondenter svarte ja til å ha forsøkt å ta sitt eget liv.
Spørsmålet var besvart av ungdom på ungdomsskolenivå i 19 av 30 kommuner i Agder, samt alle elevene på videregående skole. I år var første gang alle videregående skoler i Agder-fylkene deltok i undersøkelsen.
– Vi synes det er høye tall. Det ser man særlig med et skoleklasse-eksempel, hvor i snitt to elever i hver klasse har forsøkt å ta livet sitt, sier spesialrådgiver fra Kompetansesenter rus-region sør, og kontaktperson for undersøkelsen, Asle Bentsen.
Det er første gang tallene er såpass representative, ettersom et stort antall kommuner har besvart undersøkelsen på samme tid.
– Dessverre skiller de seg ikke ut i forhold til tidligere, hvor de også har vært høye. Tallene er også i tråd med det man ser i internasjonale undersøkelser, sier Bentsen.
Utarbeider veiledning
I etterkant av undersøkelsen har RVTS Sør (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) opplevd større etterspørsel fra skolene om hvordan de skal håndtere tallene. Nå jobber de derfor med en grundig lærerveiledning som blant annet tar for seg hvordan man kan snakke om selvmord.
Den skal prøves ut i skoleklasser, og etter planen publiseres i løpet av våren, slik at lærerne kan føle seg tryggere på å ta opp tematikken med klassene.
– Viljen til handling er der, men mange føler seg usikre, sier seniorrådgiver ved RVTS Sør, Karen Ringereide.
Var lærer for avdelingen Javier gikk på
Veilederen er en del av Link til livet-prosjektet, som ble startet på Kvadraturen skolesenter i 2008, etter at Javier tok livet sitt.
Han gikk på det som den gang het yrkesfaglig tilrettelagt linje, for ungdom med større faglige utfordringer. Ringereide var lærer på avdelingen Javier tilhørte da hendelsen fant sted.
– Jeg var bekymret for elevene, for jeg hadde hørt at selvmord kunne smitte, særlig blant ungdom, forteller hun.
Hun tok kontakt med RVTS for å få informasjon om hva man kunne gjøre for å ta vare på dem. Der fikk hun to råd – at lærerne burde få mer kunnskap om temaet, og å gjøre noe for at elevene skulle oppleve skolen som et trygt sted å være.
– Vi begynte med å lage elevsamlinger, hvor vi tok opp vanlige temaer som glede, vennskap og så videre. Arbeidet har blitt til 21 veiledninger til samlinger, som ligger tilgjengelig på nett, sier seniorrådgiveren.
Adoptert fra Bolivia
Tvillingbrødrene tilbrakte sine første år på et barnehjem i Bolivia. Ingebretsen-familien bodde i landet i Sør-Amerika, ettersom mor og far, Alvin og Margry Ingebretsen, var misjonærer.
Ragnhild Bjørsvik, som ble en av guttenes tre storesøstre, jobbet et år på barnehjemmet. Familien fikk med tiden god kontakt med tvillingene, som de seinere valgte å adoptere.
Javier og Gabriel var fem år da de kom til Norge i 1996. De hadde en god oppvekst på Flekkerøy.
– Vi var som Knoll og Tott, og var veldig knyttet til hverandre. Hvis den ene begynte å grine, gråt den andre også. Begge boblet over av energi. Når familien var i kirken, klarte vi ikke å sitte i ro. Vi måtte ut og bevege oss, smiler Gabriel.
Fotball bandt tvillingene sammen
Han kikker ut av vinduet mens han forteller om minnene fra barndommen, med glød i blikket. Han snakker om bading, klatring i trær og gjemsel, om da brødrene ble redde for en ufarlig orm, og hvordan de løp i gatene når de skulle til besteforeldrene – for de fikk 20 kroner hver gang de kom dit på tiden.
– Javier var veldig aktiv og utadvendt, akkurat som meg. Han lagde mye liv rundt seg, og hadde en enorm vilje. Likevel var vi forskjellige. Jeg var litt mer jålete enn ham, ler Gabriel.
Han forteller videre om minner fra kristenleirer og Norway Cup. På Ekebergsletta røk de ut i A-sluttspillet. Det var særlig én ting som bandt dem sammen – nemlig fotballen.
Fra stua i hjemmet på Flekkerøy forteller foreldrene Alvin og Margry om et par gutter som tilbrakte mesteparten av tiden sin på banen på øya. Så ofte de hadde anledning løp de ut døra med ball og matpakke under armen.
– Vi spilte fotball fra morgen til kveld, og drømte om å spille på A-laget til Fløy, selv om Javier siktet enda høyere. Han ville til Europa og tjene «cash». Målet var England og Manchester United, beskriver Gabriel.
Ungdata-tall uroer kommunen
Det er kommunene som har ansvar for Ungdata. Oppvekstdirektør i Kristiansand kommune, Arild Rekve, sier at tallene uroer dem.
– Vi må ta dette på alvor og styrke helsetjenesten. Skolene er ikke bemannet i forhold til å håndtere psykiske utfordringer, med lærere som ikke er utdannet innenfor området. Det er viktig at vi supplerer dem med et lag som har andre typer kompetanse og ressurser, forteller Rekve.
Kommunen har derfor satt inn tre faste miljøarbeiderstillinger, og en midlertidig i ungdomsskolen. Andelen helsesøsterstillinger har økt, og sosiallærere og helsesøstre samles i samarbeid med ABUP, for å styrke kompetansen.
I videregående skole har man elevundersøkelse hvert år, men der blir ikke selvmordstematikk undersøkt.
– På bakgrunn av Ungdata ser vi behov for å igangsette tiltak også i videregående skole, i samarbeid med kommunene. I 2016 etablerte vi et psykososialt ressursteam, bestående av to psykologer og tre pedagoger som arbeider med psykisk uhelse. Dette teamet vil jobbe sammen med skolehelsetjenesten, sier Fylkesutdanningssjef Arly Hauge.
-De tror ikke livet blir bedre
Professor og senterleder ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, Lars Mehlum, har forsket på forekomst av selvmord, selvskading, og utvikling og evaluering av forebyggende tiltak.
– De fleste som tar sitt eget liv ønsker ikke å dø, men de har mistet håpet om at det vonde kan gå over og livet bli bedre. Det er mange årsaker til at personer velger selvmord og disse årsakene virker ofte i samspill med negative livshendelser, forklarer Mehlum.
Han sier at de fleste som tar livet sitt har hatt en psykisk lidelse. Folkeopplysning er et av flere forebyggende tiltak som har vist effekt. Det er også flere ting som kan gjøres i skolen.
– Det er svært viktig å fange opp elever som sliter med selvmordstanker. Da er det avgjørende med en aktiv holdning fra lærere og skolens helsepersonell. Elever som rapporterer om selvmordstanker, selvskading eller selvmordsforsøk bør snarest undersøkes av kyndig helsepersonell og få riktig behandling.
Merket at sønnen hadde det vanskelig
– De fleste som tar sitt eget liv ønsker ikke å dø, men de har mistet håpet om at det vonde kan gå over og livet bli bedre. Det er mange årsaker til at personer velger selvmord og disse årsakene virker ofte i samspill med negative livshendelser, forklarer Mehlum.
Han sier at de fleste som tar livet sitt har hatt en psykisk lidelse. Folkeopplysning er et av flere forebyggende tiltak som har vist effekt. Det er også flere ting som kan gjøres i skolen.
– Det er svært viktig å fange opp elever som sliter med selvmordstanker. Da er det avgjørende med en aktiv holdning fra lærere og skolens helsepersonell. Elever som rapporterer om selvmordstanker, selvskading eller selvmordsforsøk bør snarest undersøkes av kyndig helsepersonell og få riktig behandling.
- Vi skjønte ikke hvor tøft det var for ham
Det var Margry som fant Javier den skjebnesvangre kvelden. Både hun og Alvin hadde vært ute av huset. Hun på syforening, han hadde sunget med Flekkerøyguttene. På bordet lå en lapp til sønnen, avsluttet med ordene «glad i deg».
– I ettertid tenkte jeg at jeg burde vært hjemme for ham den kvelden, siden jeg visste han slet, sier Margry.
Foreldrene hadde aldri sett for seg at det skulle gå så langt som det gjorde. Seinere så de ting i en annen sammenheng, og stilte spørsmål ved om de burde sett tegnene.
– Vi skjønte ikke hvor tøft det var for ham, eller hvor alvorlige signalene hadde vært. Likevel føler vi at vi gjorde mye. Det var mange som stilte opp og prøvde å skape trygghet – lokalmiljøet, familien, ledere i Fløy, kristne foreninger, men det var ikke nok, sier Alvin.
Bearbeidet sorgen med sorggruppe
Ved hjelp av sorggruppe for etterlatte foreldre etter selvmord, har Alvin og Margry bearbeidet sorgen. Med tiden har de klart å se gleden i det de fortsatt har, og se framover. Selv om savnet fortsatt er der.
Sorggruppene er et tilbud Per Emanuelsen har stått bak i mer enn 22 år, i regi av Kristiansand kommune. Han forteller at sorgen er noe de etterlatte aldri kommer over.
– De etterlatte utfordres til å dele sine tanker, følelser og opplevelser. Hovedutfordringen handler om å finne de gode veiene videre, og å hjelpe hverandre til å forstå hva man fortsatt har igjen, forklarer Emanuelsen.
Etterlatte kan få selvmordstanker
Professor ved Høgskolen på Vestlandet og Senter for Krisepsykologi, Kari Dyregrov, har forsket på etterlattes sorgreaksjoner etter selvmord. Hun sier at sorgbildet etter et slikt tap er komplekst. Det er forskjeller mellom tidlige reaksjoner og sorg over tid.
– De umiddelbare reaksjonene er ofte preget av sjokk, forvirring, uvirkelighet, og enten veldig sterke emosjonelle følelser, eller fravær av følelser siden man stenger dem ute.
Dyregrov forteller at noen etterlatte selv kan få selvmordstanker. Det er veldig vanlig at man føler frykt og angst, og opplever en følelse av maktesløshet og sinne. Mange går i lang tid og lurer på hva man kunne gjort annerledes, og bebreider seg selv.
Skyldfølelse sentralt
– Etter noen uker eller måneder, når de umiddelbare reaksjonene har lagt seg, er skyldfølelse sentralt. Enkelte sliter med søvnvansker, sinne, irritasjon, samt konsentrasjons- og hukommelsesvansker. Derfor har flere unge problemer med å fullføre skolen.
Omkring 80 prosent av dem som har gjennomgått en slik livskrise, opplever posttraumatisk vekst over tid.
– Det vil si at de gjennomgår en personlig endring, med økt nærhet til egne og andres følelser, fortsetter Dyregrov.
Hun sier at de fleste utenforstående ikke forstår hvor lang tid det tar å bearbeide sorgen.
Var redd for å sitte alene med sorgen
Gabriel var redd for at han kom til å sitte alene med sorgen, mens alle andre gikk videre. I starten forsøkte han å skjule følelsene sine for foreldre og venner. Hjemme var han irritabel og sint.
– Jeg hadde mange følelser. Skuffelse, skam, bitterhet, og skyldfølelse. Jeg tenkte at jeg skulle blitt med Javier hjem i stedet for å feire seieren med lagkameratene. Det var jo jeg som kjente ham best.
I dag er han stolt av seg selv for å ha kommet så langt som han har gjort. For Gabriel har vennene, familien, mentorer, hjelpeapparatet på skolen, lokalsamfunnet og ikke minst den kristne troen vært avgjørende for at han etter tre år kom over den verste sorgen.
- Sorgen vil alltid være der, men nå på en god måte
Veien tilbake var lang og tøff. Gabriel hoppet ut av skolen, og var mye borte fra fotballbanen grunnet skader.
– En kveld, omtrent et år etter at Javier gikk bort, ville jeg ta mitt eget liv jeg også. Men jeg følte Gud stoppet meg. Menneskene rundt meg er også grunnen til at jeg er her i dag.
Nå fokuserer Gabriel på å selv hjelpe andre som sliter. Han spiller fortsatt fotball, for Fløy sitt andrelag. Motivasjonen er ikke lenger å nå langt, men å spille for broren som elsket fotball like mye som han selv gjorde.
– Sorgen vil alltid være der, men nå på en god måte. En dag kommer jeg til å se Javier igjen i himmelen. Jeg tror han ser ned på meg og er stolt. Endelig føler jeg at hjertet mitt er helt igjen, for der har jeg ham alltid med meg.