Hver lørdag kan du løse fire nye oppgaver. I Trondheimsrebusen skal du komme fram til svaret ved å bruke opplysningene i oppgavene kombinert med kunnskap om Trondheim i nåtid og fortid.
Trondheimsrebusen er en gave fra Trondhjems Historiske Forening (THF) til Adresseavisens 250-årsjubileum. Faghistorikere som også er medlemmer i THF, går god for kvaliteten på det historiske innholdet. Eirik Lien i THF har utarbeidet oppgavene.
Les intervju med Eirik Lien og leder forTrondhjems Historiske forening, Jakob Maliks, her
Ukens oppgaver:
Spørsmål 61: Maktsymboler i en kjeller.
Spørsmål 62: Område der de som bor, ser fint. Organisert forbindelse ut fra byen like ved. Da har vi nettopp passert en gammel grense.
Spørsmål 63: Skinnebelagt passasje over en fordypning med vann utafor Trondheim for transportåre forbundet med Trondheim, ble flyttet til å bli passasje over en fordypning med vei i Trondheim for en annen, men beslektet transportåre.
Spørsmål 64: Samlingssted i over hundre år, året rundt. Vært verdensbegivenheter der. Var ute av opprinnelig bruk noen år etter at en viktig del forsvant. Fikk nytt utseende, men måtte da forplikte seg til å være til disposisjon for en nabo som av og til trenger mer plass til noe som absolutt ikke hører hjemme på dette stedet. Nå er det ikke lenger året rundt.
Slik deltar du:
Oppgavene vil bli publisert på adressa.no og i Ukeadressa hver lørdag i 2017. Ved å sende inn svarene kan du hver uke være med i trekningen om å vinne jubileumsboka «Det sto i Adressa».
Svaret sendes til trondheimsrebus@adresseavisen.no innen tirsdag kl. 24.00. Svaret på denne ukens oppgaver vil bli publisert sammen med neste ukes Trondheimsrebus.
Her er løsningen på Trondheimsrebusen del 14:
Spørsmål 57: Forbindelse som erstattet en tidligere transportmåte. Den fikk en spesiell innretning for ikke å hindre en type transportmiddel. Da transportmidlene som brukte forbindelsen ble flere og tyngre, måtte den erstattes, og ble til dagens forbindelse. Den første var første forbindelse av denne typen som bar et nytt transportmiddel.
Bakke bru
I 1886-87 ble gamle Bakke bru bygd, ei trebru med klaffer for å gi seilingspassasje til og fra elvehavna og skipsverftene oppover i elva. Brua erstattet den tidligere fergeforbindelsen mellom Midtbyen (Strandgts allmenning, der Tavern lå) og Bakke. Denne brua ble i 1901 også den første brua som fikk trikkeskinner, da linja mellom Hjorten i Ila og Buran på Lademoen åpnet i desember 1901.
Utover på 1920-tallet økte trafikken så mye at den gamle trebrua ble både for svak og for smal. Biltrafikk og nye, tyngre trikker ble for mye for den. I 1928 var den nye stålbrua ferdig, den også med klaffer sammen med to markante brutårn. Den ble bygd rett sør for den gamle brua, slik at det var kontinuerlig bruforbindelse i byggeperioden. Arkitekt var Olaf Nordhagen – også kjent som en av de fire store domkirkearkitektene.
Spørsmål 58: Den største i sitt slag i Trondheim. Har hatt mange funksjoner, nå fredelig. Sesongavhengig bruk, spesiell atkomst.
Munkholmen
Den har hatt mange funksjoner både før og etter Trondheim ble grunnlagt, og vært en integrert del av byens liv og historie. Den var i førkristen tid rettersted og kjent som Nidarholm, og hadde også det navnet fram til det ble etablert kloster der. Det er noe uklart når det første klosteret ble bygd, kanskje så tidlig som i 1028. I så fall er det det første klosteret som ble bygd her i landet. Holm kloster ble i alle fall bygd omkring 1100, et benediktinerkloster. I folks omtale ble nok Munkholmen brukt som navn, og det ble etter hvert det offisielle navnet. Holms kloster var før reformasjonen en svært stor eiendomsbesitter, det nest største klostergodset i Trøndelag.
Erkebiskop Olav Engelbrektsson brukte klosteret som festning. Fra da og fram til vår tid har Munkholmen vært primært et festnings- og fengselsanlegg. Den mest kjente fangen er jo storkansler Peder Schumacher Griffenfeld, som var politisk fange her 1682-98. Munkholmen ble et av de viktigste elementene i Cicignons byplan i 1681. det var festningsverk her, også etter at Trondheim ble nedlagt som festningsby i 1816. Fram mot 1850 ble festningsverkene utbygd videre og fikk den utforminga vi kjenner i dag. Under 2. verdenskrig hadde tyskerne luftvernbatteri her.
I 1893 ble festningen nedlagt og åpnet for friluftsformål og badested. De militære bygningene på vollen fikk sivil funksjon, bl a til servering. Hele holmen ble gjenåpnet for publikum i 1956, en periode før det var bare området utenfor vollen tilgjengelig. Det er organisert båttransport hit fra Ravnkloa i hele sommersesongen. De siste åra har BUL teaterlag hatt sommerteater i tårnbygningen.
Holmen er den største øya i Trondheim kommune, og er på 13 daa.
Spørsmål 59: En lysende gjest i byen når det er mørkest. Drar aldri hjem igjen.
Juletreet på Torvet
Julegrana på Torvet har vært tradisjon siden 1921. Den blir vanligvis hentet fra Bymarka. Den får hvert år oppmerksomhet, både når det skal velges ut, når det skal tas ned, fraktes til Torvet og pyntes. Det er alltid tenning av treet 1. søndag i advent, som ordføreren har hatt som sin oppgave. Frelsesarmeen har hatt opsjon på å ha innsamling av gaver og penger «til trengende» ved treet i perioden fram til julaften. Treet pleier å bli stående til uti januar, 13. dag jul. Da kvistes det og sages opp og blir vanligvis til ved.
Spørsmål 60: Påbegynt før krigen, men ikke ferdig da den kom. Brukt av okkupasjonsmakten, som endret mye. Fullført noen år etter, men kunne likevel tas i bruk til helt nødvendig virksomhet rett etter krigen. En relevant person i stivnet form tar imot ved inngangen.
Tinghuset
Denne stilrene funkisbygningen ble påbegynt i 1937, men den var ikke helt ferdigbygd da krigen kom. Arkitekten var Hjalmar S Bakstad. Tyskerne tok den i bruk slik den var, og endret mye. Etter 1945 ble det tyskerne hadde endret, gjort om igjen og resten fullført, men stod ferdig først i 1951. Likevel ble mye av rettsoppgjøret og landssviksakene lagt hit. Rettssaken mot Rinnanbanden ble gjennomført i den store tinghussalen, som var provisorisk innredet til det.
I inngangspartiet har Nic Schiøll utført utsmykningene, med keramikkrelieffer av historiske personer på veggene. I front mellom de to inngangsdørene står en dominerende statue av lovsigemannen (Lǫgmaðr).
For få år siden ble det bygd på en teknisk etasje på hoveddelen av huset, som forstyrrer proporsjonene på en i utgangspunktet velproporsjonert og stilren bygning. Mange mener det ødelegger det originale uttrykket, der den store tinghussalen ikke lenger får det dominerende arkitektoniske uttrykket utvendig den var ment å ha, og skal ha.
Vinneren av påskens runder ble:
Runde 14: Dagfinn Røyset, Trondheim.
Runde 15: Ingvild Klakken
Vi gratulerer.
Alle ukevinnerne er også med i trekningen av en hovedpremie i forbindelse med Adresseavisens jubileumsdag 3. juli 2017.