Hver lørdag kan du løse fire nye oppgaver. I Trondheimsrebusen skal du komme fram til svaret ved å bruke opplysningene i oppgavene kombinert med kunnskap til Trondheim i nåtid og fortid.
Ukens oppgaver:
Spørsmål 65: Markant, høy profil med store vyer. Naboene ser ham også. Internasjonal observatør i mange år.
Spørsmål 66: Fra trehåndverk via produksjon av hvilestedsskjul til avskjedshjelp i gammelt opplæringssted for håndverk. Er den største.
Spørsmål 67: Oppfattes som redningsmann for en formidlingsinstitusjon og satte sitt markante preg på institusjonen han ledet til langt ut over normal pensjonsalder. Hadde ufrivillig pause i en vanskelig tid. Hadde framtredende verv lokalt og nasjonalt.
Spørsmål 68: Regnes som en utfordring for å vintertransportere seg selv fra foten av den største til det som har form som et forsvarsvåpen.
Slik deltar du
Oppgavene vil bli publisert på adressa.no og i Ukeadressa hver lørdag i 2017. Ved å sende inn svaret kan du hver uke vinne boka Det sto i Adressa. Boka kan hentes i Adresseavisens resepsjon i Ferjemannsveien 10 ved Bakke bru.
Svaret sendes til trondheimsrebus@adresseavisen.no innen tirsdag kl. 24.00. Svaret på denne ukens oppgaver vil bli publisert sammen med neste ukes Trondheimsrebus.
Trondheimsrebusen er en gave fra Trondhjems Historiske Forening (THF) til Adresseavisens 250-årsjubileum. Faghistorikere som også er medlemmer i THF, går god for kvaliteten på det historiske innholdet. Eirik Lien i THF har utarbeidet oppgavene.
Ukevinnerne er med i trekningen av en hovedpremie i forbindelse med Adresseavisens jubileumsdag 3. juli 2017.
Fasit fra forrige ukes Trondheimsrebus:
Spørsmål 61: Maktsymboler i en kjeller.
Riksregaliene
I 2006 fikk riksregaliene en permanent utstilling og varig oppbevaring i et spesialinnredet lokale i kjelleren til Erkebispegården. De hadde fram til da være oppbevart ulike steder, både i Trondheim og andre steder. De har også vært utstilt i noen perioder, sist i en spesialbygget nedsenkbar monter i tårnfoten til Nordre vestfronttårn i Nidarosdomen. Disse riksregaliene har blitt brukt ved kroningene av konge (og eventuelt dronning) i Nidarosdomen etter 1814, da grunnloven fastsatte at det er der kroningene av Norges konger skal være. Denne paragrafen ble opphevet i 1908, to år etter at kong Haakon VII og dronning Maud var blitt kronet. Siden da har det vært signinger samme sted, men da med riksregaliene til stede i Nidarosdomen under seremonien.
Regaliene og tilhørende utstyr (bl a tronstoler, kroningskappe og banner) er utstilt og tilgjengelig for publikum når museet i Erkebispegården har åpningstid. Denne utstillinga ble åpnet i juni 2006 ved 100-årsdagen av den siste kroningsseremonien. Da var kong Harald og tronfølgerne kronprins Haakon Magnus og prinsesse Ingrid Alexandra til stede.
Spørsmål 62: Område der de som bor, ser fint. Organisert forbindelse ut fra byen like ved. Da har vi nettopp passert en gammel grense.
Belvedere
Boområdet Belvedere ligger rett opp for Cecilienborg, og på nedsida av Gamle Åsvei. Det ligger med god utsikt øst- og nordover. Så er da også Belvedere det italienske ordet for fin utsikt. Det er opprinnelig en gammel bygselplass, med flere navn. Eieren fra 1857, vinhandler Lars Hansen, ga stedet det eksotiske navnet. I det første 10-året på 2000-tallet ble området bygd ut med en- og tomannsboliger som ligger konsentrert i skråningen med den fine utsikten. Fra området er det laget en gangvei, delvis med trapp, ned til oversiden av Marienborg jernbaneverksted. Gangveien går over den søndre tunnelåpninga til Marienborg veitunnel og ender i Osloveien rett nedenfor.
Gråkallbanen går gjennom oversiden av boligområdet, og de anla en egen holdeplass der da feltet var utbygd. Når en kommer med trikken fra sentrum, er Bygrensen holdeplass den nærmeste. Den holdeplassen ligger på den tidligere kommunegrensa mellom Trondheim og Strinda, slik den var fram til 1. januar 1964. Holdeplassen har like fullt beholdt navnet.
Spørsmål 63: Skinnebelagt passasje over en fordypning med vann utafor Trondheim for transportåre forbundet med Trondheim, ble flyttet til å bli passasje over en fordypning med vei i Trondheim for en annen, men beslektet transportåre.
Hoemsbrua på Gråkallbanen
Brua var opprinnelig viadukt på Meråkerbanen over elva Funna, ca 2 km nedenfor Meråker stasjon. Da Meråkerbanen etter første verdenskrig ble utbedret for å tillate høyere akseltrykk, viste brua seg å være for svak. Den ble kjøpt av Gråkallbanen som da var under utbygging og trengte en viadukt for å passere dalsøkket mellom holdeplassene Nordre og Søndre Hoem. I bunnen av dalsøkket går Bøckmanns vei. Før brua ble satt på plass der, ble den ombygd og tilpasset ved TMV. Den var på plass da Gråkallbanen åpnet i juli 1924.
Den opprinnelige viadukten fra Meråkerbanen var 56 m lang, men dessverre ett bruspenn for kort til å passe mellom de to Hoem-holdeplassene. Det siste bruspennet ble derfor bygd provisorisk med treverk til banen skulle åpnes i 1924. Først i 1951, da Gråkallbanen hadde fått god økonomi etter trafikktoppen under krigen og rett etterpå, ble det siste bruspennet bygd i tilsvarende materiale som de opprinnelige bruspennene. På bildet som er fra det første driftsåret, ser vi tydelig det provisoriske bruspennet og hest med slede på veien under.
Det har alltid vært en spesiell kribling i magen for mange når trikken kjører over brua. Den er smal og har ikke plass til noe mer enn skinnegangen, slik at den som ser ut av vinduet, kan ikke se noe av selve brua. Nesten som å fly!
Spørsmål 64: Samlingssted i over hundre år, året rundt. Vært verdensbegivenheter der. Var ute av opprinnelig bruk noen år etter at en viktig del forsvant. Fikk nytt utseende, men måtte da forplikte seg til å være til disposisjon for en nabo som av og til trenger mer plass til noe som absolutt ikke hører hjemme på dette stedet. Nå er det ikke lenger året rundt.
Stadion på Øya
Da skøytebanen på dagens Museumsplass ble lagt ned i 1901, flyttet Trondhjems Skøiteklub til Øya, og etablerte det vi i dag kaller Stadion. Samtidig kom Gangbrua over Nidelva og ga kort forbindelse til sentrum. Her anla klubben sin permanente skøytebane, og bygde en permanent, ganske spektakulær tribune. Om sommeren ble anlegget brukt til og leid ut til andre formål, bl a ble den store nordiske landbruksutstillinga holdt her i 1902. Her har det vært mange skøytemesterskap, Hjallis satte verdensrekord på 5000 m her i 1951 med tida 8,07,3.
I 1945 solgte Trondhjems Skøiteklub banen og anleggene til kommunen, som gjorde det til et helårs idrettsanlegg med grusbane og ny overbygd sittetribune. Samtidig utvidet de tribunekapasiteten med ny overbygd sittetribune på langsida mot elva, og ståtribuner mot Klostergata og i søndre sving. Her var det friidrettsstevner, og start- og målområde for stafetter: Fjellseterstafetten og seinere Olavstafetten på 1960-tallet. Men mest av alt var det byens fritt tilgjengelige friidretts- og skøytestadion, åpent for alle når det ikke var stevner. Om vinteren var det flomlys og musikk over høyttalerne så lenge det var åpent for skøyteglade folk i mange aldre utover kveldene. Stadion fungerte også som et populært treffested. Garderobehuset var åpent slik at brukerne kunne skifte inne i et relativt varmt hus og slippe å finne stivfrosset skotøy når de skulle hjem.
Den overbygde sittetribunen brant ned tidlig på 1980-tallet, og idrettsanlegget ble liggende mer eller mindre brakk inntil kommunen bygde anlegget opp igjen helt fra grunnen til å bli byens friidrettsarena rett etter 2000, med recortandekke og gras på indre bane. Banen ble utvidet til 8 løpebaner, fra de 6 i perioden med grusbane. Men det ble samtidig slutt på å ha den som skøytebane. Og så har Nidarøhallen tillatelse til å bruke banen som parkeringsplass under store messearrangement, med spesielle matter lagt på løpebanene og grasdekket. Det gjør den nok til byens dyreste parkeringsplass i friluft.
Vinneren av forrige runde ble:
Trond Viset. Vi gratulerer.
Alle ukevinnerne er også med i trekningen av en hovedpremie i forbindelse med Adresseavisens jubileumsdag 3. juli 2017.