Hver lørdag kan du løse fire nye oppgaver. I Trondheimsrebusen skal du komme fram til svaret ved å bruke opplysningene i oppgavene kombinert med kunnskap om Trondheim i nåtid og fortid.
Trondheimsrebusen er en gave fra Trondhjems Historiske Forening (THF) til Adresseavisens 250-årsjubileum. Faghistorikere som også er medlemmer i THF, går god for kvaliteten på det historiske innholdet. Eirik Lien i THF har utarbeidet oppgavene.
Les intervju med Eirik Lien og leder forTrondhjems Historiske forening, Jakob Maliks, her
Ukens oppgaver:
Spørsmål 77: Var et av de viktigste årstidsbestemte arrangementene i Norge med flere øvelser for fysisk aktivitet i mer enn 50 år. Kunne sammenliknes med parallell begivenhet ca 50 mil lenger sør. Den eksisterer fremdeles.
Spørsmål 78: Opprinnelig den lengst oppe i denne kategorien. Ble sted for dem som ville ha god luft, og for dem som hadde god råd til tidsavgrenset opphold. Her var det også dyr som ikke hørte hjemme i området. På grunn av varme flere ganger eksisterer ikke bygningene lenger, men navnet er der like fullt.
Spørsmål 79: Dro fra en kunstnerisk virksomhet til en annen og ble nr 2 der, men med en helt annen funksjon enn i sin opprinnelige. Kom dit fordi nr 1 ville. Kunne i den nye funksjonen bruke mye erfaring fra den første, og gjorde det.
Spørsmål 80: Den lengste og bredeste i sin kategori. Gjør det enkelt å komme til og fra mangt og mye i sør.
Slik deltar du:
Oppgavene vil bli publisert på adressa.no og i Ukeadressa hver lørdag i 2017. Ved å sende inn svarene kan du hver uke være med i trekningen om å vinne jubileumsboka «Det sto i Adressa».
Svaret sendes til trondheimsrebus@adresseavisen.no innen tirsdag kl.24.00. Svaret på denne ukens oppgaver vil bli publisert sammen med neste ukes Trondheimsrebus.
Her er løsningen på Trondheimsrebusen del 20:
Spørsmål 73: To med samme etternavn har gitt grunnlag for mange virksomheter i mange hundre år. Siden forrige hundreårsskifte har de gitt viktig bidrag til ulike virksomheter og å øke byens bostandard. De ga også grunnlaget for å drive det som var en lysende og bevegelig teknisk nyvinning, og som innbyggerne har nytt godt av i alle år siden, med unntak av ett år.
Øvre og Nedre Leirfoss
De to Leirfossene i Nidelva er vest for Leira gods. Nedenfor nedre foss er det godt laksefiske. De to fossene har i flere hundre år vært utnyttet som drivkraft for sagbruk, møller og industri. Siden 1899 er de utbygd for å produsere elektrisk kraft. Øvre Leirfoss ble bygd ut på 1890-tallet for å levere elektrisitet til bl a sporveisdriften, som kom i gang i 1901. Siden da har det vært trikkedrift sammenhengende til i dag, med unntak av 1989. Det året lå mellom den offisielle nedleggelsen av trikken og gjenåpning av Gråkallbanen som et privat selskap.
Ved Nedre Leirfoss er utløpet for vann fra Bratsberg kraftverk, og på vestsiden av elva ligger Fossestua, anlagt på slutten av 1800-tallet som utfluktsmål for byborgere og turister.
Ved Øvre Leirfoss ligger et idyllisk friområde. Ved kraftstasjonen til Nedre Leirfoss er det anlagt en aktivitetspark med bord, benker og griller. Det er også laget brygge slik at rullestolbrukere kan fiske her. Over elva ved begge fossene er det bruer, over Øvre Leirfoss bare gang- og sykkelbru. De to dammene er forbundet med vei på sør/vestsida av Nidelva. På østsida av elva nord for Øvre Leirfoss ligger Leira naturreservat.
Spørsmål 74: Etterkrigsbygning, satt opp for å gi plass til mange produksjonsvirksomheter. Kommunen var interessent. Innholdet er etter hvert blitt mer variert og mindre håndfast enn navnet skulle tilsi.
Industribygget i Innherredsveien
Hensikten med å sette opp denne bygningen rett etter krigen, var å tilby en egnet bygning som kunne huse mindre industribedrifter og lage et fellesskap for dem. Det var organisert som et aksjeselskap, der også Trondheim kommune gikk inn med et betydelig beløp. Det stod ferdig allerede i 1946. Her var det opprinnelig bl a trykkerier, en slipsfabrikk, en elektronikkbedrift og renseri. Kafeteriaen Trocadero holdt til i første etasje på hjørnet nærmest sentrum, og var åpen også for vanlig publikum.
Det har vært jevnlig utskiftinger av hvem som har lokaler her. I dag er det stort sett servicebedrifter i huset, ikke de små industribedriftene det opprinnelig var bygd for. Nå finner vi tannlegesenter, medisinsk senter, arkitekt- og ingeniørfirma, meglerfirma, servicebedrifter o l der. Den største leietakeren i dag er NTNU som har en stor del av arealet i to etasjer til sin bildekunstutdanning: Kunstakademiet.
Spørsmål 75: Markant og synlig profil, tidligere med en aktiv stridsrelatert installasjon i ganske korte perioder. Har to navn, i dag brukes bare det ene som har fått en videre og offisiell bruk.
Sion/Sverresborg
Opprinnelig var det navn på borgen kong Sverre fikk bygd på fjellknausen og som nå er inne på Trøndelag Folkemuseums område. Borgen ble i følge sagaen bygd vinteren 1182-83. Kongen kalte den Sion slik kongeborgen i Jerusalem het. Den skal være den første steinborgen i Norge. Allerede i 1188 ble den ødelagt under angrep av kuvlungene. Den ble bygd opp igjen av kongen og ødelagt nok en gang i 1197 – da av baglerne. Den lå i ruin til kong Håkon Håkonsson bygde den opp på nytt på 1200-tallet. Borgen fikk mindre betydning etter hvert som kongemakten i Trøndelag ble svekket i forhold til erkebiskopens makt.
Borgen ligger strategisk til og har god sikt til mange kanter. På grunn av en kløft var det adgang til borgen bare over ei vindebru. I dag er det godt synlige ruiner av borgen og er en del av folkemuseets samlinger. I 2016 var det spennende arkeologiske utgravinger på borgen, særlig brønnen, der de ganske sikkert har funnet liket av den drepte birkebeineren, han som ble kastet i brønnen i følge Sverres saga.
Borgen har gitt navn til bydelen.
Spørsmål 76: Område i en slak, grønn byskråning i øst. Oppkalt etter en som blir konkret minnet der på en karakteristisk måte, i et ideologisk sett riktig område.
Thornæsparken
Parken ligger nordvestvendt rett nedenfor Bispehaugen skole, mellom Kirkegt og Nedre Møllenberg gt og inn til Nonnegt. Parken er svakt skrånende fra Nedre Møllenberg gt og ned mot Kirkegt, og ble anlagt i 1936, på folkemunne kalt Gurineparken. I 1955 ble det satt opp en statue av Knut Olai Thornæs (1874-1945) i parken, modellert av Odd Hilt (1915-1986). Statuen ble bekostet av innsamlete midler, sannsynligvis organisert av arbeiderbevegelsen. Etter 1955 er parken kalt Thornæsparken.
Thornæs var født i Kristiansund, utdannet typograf og ble medarbeider i avisa Ny Tid i Trondheim 1901, i 1921 redaktør. Ny Tid ble etter hvert organet for den radikale fagbevegelsen i byen. Thornæs representerte NKP i kommunestyret. Han var i tillegg sterkt kulturelt interessert, skrev dikt, arbeidersanger og han komponerte. Han ble vanligvis kalt K. O. Det er naturlig at han har fått sitt minnesmerke i en park i det som var den mest utpregete arbeiderbydelen i Trondheim. Statuen viser Thornæs i en agiterende posisjon, med avis i handa. Den har Hilts svært karakteristiske stil, kraftig og dels stilisert, men med karakteriserende detaljer.
Kunstneren Odd Hilt var selv kommunist og var også leder av Sambandet Norge – Sovjetunionen og Vennskapssambandet Norge – Kina. Kunstneren og mannen han portretterte, var i sterkt ideologisk slektskap. Hilt var knyttet til restaureringsarbeidene ved Nidarosdomen noen år før og etter krigen. På Vestfronten har han laget statuene av Adam og Eva.
Ingen hadde rett svar på alle fire spørsmålene i forrige ukes rebus, og det ble derfor ikke trukket noen vinner.
Alle ukevinnerne er med i trekningen av en hovedpremie i forbindelse med Adresseavisens jubileumsdag 3. juli 2017.