Vi ser for oss følgende scene (fritt etter tilgjengelige fakta): Procol Harums grensesprengende «A Whiter Shade Of Pale» topper fortsatt listene, og den står på i John Lennons hjem i Weybridge mens han en formiddag skriver en tekst inspirert av sin favorittlåt. Så ankommer postmannen med dagens ladning.
I bunken er et brev fra en elev på Lennons gamle high school i Liverpool. Han forteller at engelsklæreren har gitt dem i sommeroppgave å analysere Beatles-tekster. Lennons umiddelbare tanke er at heretter må han forvirre mest mulig.
Let the fuckers work that one out, tenker John mens han endrer en tekstlinje fra sitting on a corner, waiting for the man to come til sitting on a cornflake, waiting for the van to come.
Teksten blir etter hvert slått sammen med to andre, og ender som «I Am The Walrus», utgitt som B-side på «Hello Goodbye» i desembert 1967 - og står igjen som et av John Lennon og The Beatles' rareste og flotteste øyeblikk.
Teksten er, som Lennon forutså, analysert i filler - og det er ikke vanskelig å finne ymse referanser. Men en dypere mening? Knapt - forklaringen er nok en leken og ertelysten John Lennon, og et par LSD-tripper for mye.
Vår cornflake-panerte kylling er ikke skapt i LSD-, men i begeistringsrus. Og i absolutt lekenhet, men den er seriøst styrt.
Vi panerer for lite her i landet, og cornflakes gir sprø, velsmakende - og for så vidt også glutenfri panering.
Prøv det og se om ikke litt av lekenheten og frihetsfølelsen fra The summer of love kommer sigende.
