Schultz gate er ei kort gate, og historien er heller ikke så lang. Den ble først anlagt i 1846 etter brannen sør for Vår Frue kirke samme år. Navnet fikk den av presten, politikeren - og skomakeren - Niels Stockfleth Schultz (1780-1832). Schultz kom til Trondheim som kapellan i Vår Frue kirke i 1809 og representerte etter 1814 byen på Stortinget, der han i perioder satt som president.

Sin bakgrunn som skomaker hadde Schultz fra sin hjembygd Sigdal. Der var han vokst opp som prestesønn, men da begge foreldrene døde tidlig, ble han satt i skomakerlære før han kunne studere til prest, med økonomisk hjelp fra bøndene i bygda.

Skomakerfaget preget snart også Schultz gate etter at den ble regulert, fra kirka og sørover til Vestre gate, nåværende Erling Skakkes gate, med murtvang for dem som gjenreiste gårder på branntomtene. I gården nærmest kirkegården, den lave hjørnegården Schultz gate 7, slo en skomaker fra Oppdal, Ole Johnsen, seg til i 1885, og verkstedet ble holdt i drift helt frem til gården ble revet i 1960, med skomaker Rolf Christiansen som den siste ved lesten.

Kommunen hadde da overtatt gården, slik at den «endelig kunne rives» og gi plass til et nytt rådhus i dette området. Da bygningen falt i juni 1960, forsvant mye historie med den. I tillegg til skomakeren, hadde bøssemaker C. Hesselberg holdt til her i mange år, og bøssemaker P.A. Petersen etter ham. Fotograf Erik Olsen var en annen med lokaler i nr. 7, dessuten den danske hjulmaker Andersen, smed Kristoffersen og pianist Sandberg, som av og til åpnet dørene til en konsert. I kjelleren var det utsalg for Heimdal meieri, og søstrene Pettersen drev fiskmatkjøkken i bakgården.

I 1945 overtok Surnadal Billag som eier av Schultz gate 7 og hadde sin ekspedisjon for Mørelinjen her, mens bussene hadde oppstilling i gata utenfor. Men i 1960 var også dette moderne kapitlet i gårdens historie over, og snart var også nabogårdens dager talte. I nr. 5b slo nemlig gavlveggen sprekker, og kommunen slo fast at ytterligere sanering var nødvendig. Beboerne i den toetasjers gården måtte flytte ut, og i 1961 lå denne bygningen i grus.

Her finner du mange flere Før og nå

Planene om rådhus sør for kirka var lagt til side, men et større nybygg var stadig aktuelt. I 1962 ble en stor tomt i dette området gitt i gave fra kommunen til Trøndelag Teater, men det skulle vise seg å være en ny luftig drøm. Nr. 5a, det enetasjers huset på hjørnet mot Munkhaugveita, sto frem til 1972, da det i likhet med nr. 3 utenfor høyre billedkant ble tømt for beboere og revet. Deretter ble østre del av Schultz gate liggende som et åpent sår i bybildet, med parkeringsplasser, inntil tomtene ble bebygd i 1995/96, med Håndverkerforeningens foreningslokaler og aldersboliger i nr. 5-7.