Han var ikke lett å se. Men, jo visst. Der satt han. Gjesten hadde tatt seg til rette på annen manns grunn, og det virket som han hadde funnet seg godt til rette.
Som vertinne var jeg uforberedt på besøk denne dagen. Jeg mener å huske at det var en søndag. Likevel var det ikke noe stort offer å sette dagens gjøremål på pause og gi gjesten litt oppmerksomhet. Jeg syns det er hyggelig med hyggelig besøk. Og når gjesten ikke stiller andre krav til vertskapet enn at han får ta en pust i bakken og samtidig forsyne seg forsiktig av det som er tilgjengelig, da må gjester gjerne komme uanmeldt.
Og det var deilig med et besøk som ikke var lagt inn i kalenderen på telefonen eller laget som et arrangement på facebook. Et besøk der man på forhånd ikke hadde forhandlet med gjesten om oppmøtetid og diskutert matallergier og diverse intoleranser. Kleskode var irrelevant, men hvis jeg likevel skal foreslå en, så var den casual – det vil si et uformelt antrekk som du føler deg vel i.
Han ringte aldri på dørklokka, denne søndagsgjesten min. Men han fikk min fulle oppmerksomhet likevel. Ikke invitert, men veldig velkommen. Og jeg hadde jo hatt et håp om at han - eller kanskje var det en hun – ville stikke innom en vakker dag. Jeg har ikke veldig grønne fingre, men har gjort et ærlig forsøk på at det skal være hyggelig å ta turen innom.
Det er derfor blomsterbedet skifter farge flere ganger i løpet av den midtnorske sommeren og trassig ugress tålmodig er luket bort. Belønningen er blitt et blomsterbed som har gått fra delikat rosa til en dramatisk høstpalett. Jeg syns det er fint, og det falt i smak hos min lille gjest som dessverre ikke hadde tid til å bli så lenge.
Men heldigvis kan ikke kvaliteten på et besøk måles i antall minutter. Han var så travel, denne sommerfuglen, og det er helt greit. Det betyr jo bare at det er flere der ute som får en hyggelig gjest på et uanmeldt besøk. Bare gled deg.