Julia (8 mnd) sitter på armen når Camilla åpner døren og ønsker velkommen inn i rekkehuset på Øvre Tverreggen.
- Velkommen inn i vårt bitte lille hjem, sier mor, og vesla smiler med små tannebisser. Uten å kunne si et ord, viser Julia oss at hun har det aldeles strålende i et hjem på godt under hundre kvadrat. Her er det plass til både henne, storebror David og mamma og pappa. Lavt huslån åpner for deltidsstilling og ferieturer, og det har Camilla og Tor valgt å prioritere.
- Vi vil heller leve, se litt av verden og ha tid med ungene våre enn å jobbe og slite for å betjene et litt for høyt huslån. Så det har vært et bevisst valg å bli boende her, sier Camilla.
Da de kjøpte rekkehusleiligheten, i 2011, skjedde det hele litt hals over hode. Egentlig var det tur til Karibien som sto på planen for det nyforelskende kjæresteparet. En overraskende strek på en graviditetstest kastet om på planene, og sparepengene måtte plutselig brukes på rekkehus og stasjonsvogn.
Et dugnadshjem
- Jeg bodde på Møre og Tor kjøpte uten at jeg hadde sett leiligheten. Han beskrev området, som er landlig, og sa han trodde jeg ville like det - det gikk hester på den andre siden av veien og greier. «Kjør på, kjøp!», sa jeg.
Motet sank noen hakk da hun så boligen for første gang. Følelsen var at alt måtte gjøres, både inne og ute.
- Vi stilte på bar bakke, og visste knapt nok bak og fram på en hammer. Det tok faktisk noen år før jeg ble fortrolig med hele situasjonen og slo meg til ro med at vi ville greie dette.
Camilla og Tor har familie på Møre og i Sandnessjøen. Ikke i Trondheim. Men de får besøk av hjelpsomme og hendte foreldre og svigerforeldre når ulike prosjekter skal gjennomføres, og får dermed både byggehjelp og barnevakt. Og så lærer man jo en hel del underveis.
- Men det er dugnadshjem, kan du si. Vi stiller med pizza og øl, og har rom - ja, og i hvert fall hjerterom. Er det ikke plass til alle, så stabler vi i høyden, ler Camilla.
Et av fjorårets prosjekt var vaskerommet. Du må gå gjennom dette for å komme til et ekstra soverom, derfor var Camilla opptatt av å gi vaskerommet en utforming som minner mer om en korridor enn et vaskerom. Løsningen ble å skjule vaskemaskin og tørketrommel bak skyvedører med speil.
Barna kom med farger
At Camilla og Tor prioriterer å bruke penger på andre ting enn bolig, betyr ikke at de er lite interiørinteressert. Camilla koser seg med å innrede og pusse opp. Det nyeste rommet er David sitt. Han begynte på skolen i høst, og ville gjerne ha en stil som passet bedre for store gutter.
- Han har fått være med å ta mange valg selv, forteller Camilla, som allikevel holdt en trygg hånd på rattet for å styre helhetsuttrykket. Hun er særlig fornøyd med bilbanen på veggen, og flylampen i taket. Den har David selv valgt ut. En annen favoritt inne på rommet er den store bilferja som morfar har laget.
- Jeg blir mer og mer opptatt av tingenes affeksjonsverdi, og mindre av den faktiske pengeverdien, sier Camilla. Stor affeksjonsverdi har også lommeradioen fra 80-tallet som står på kjøkkenhylla, sammen med en bil fra Tors barndom.
I Camillas forrige hjem var alt hvitt og svart, stramt og stilig. Også da de flyttet inn her, holdt hun farger på en armlengdes avstand. Men så skjedde det noe.
- Etter at barna kom, fikk jeg så lyst på farger! Da jeg kjøpte dette knallgule skapet til å ha på stua, lurte Tor fælt på hva som gikk av meg. Han trengte litt tid på å bli vant til det, men jeg fikk overbevist ham om at det var stilig.
Bytter én og én ting.
Stueskapet er den største fargeklatten, men også ellers har Camilla plassert gule detaljer rundt omkring. Bortsett fra på soverommet, der kontrastfargen er rød.
- Jeg prøver å la de store tingene være tidløse, og så heller bytte ut ting rundt. Det er lettere å ha råd til å bytte ut småtteri. Camilla har gjort valg som gjør det mulig å variere tilbehøret mye.
- Med svart sofa og et glassbord til kan du gjøre hva svarten du vil.
Selv har hun byttet ut én og én ting siden den gang alt måtte kjøpes på budsjett. Det har kommet noen få designting inn i huset. De skal vare.
- Den aller første designtingen jeg kjøpte meg, var ei Vipp søppelbøtte. Den kjøpte jeg den dagen jeg fikk min aller første lønning som sykepleier etter at jeg var ferdig med studiene. Jeg følte meg så vanvittig rik, ler Camilla. Bøtta synes hun er like fin i dag, ti år etter. Men for det meste holder hun seg til billigere løsninger. Det handler om prioritering dette også. Vil du ha mulighet til å jobbe deltid mens ungene er små, er det nødvendig å bruke mindre penger på bolig. Er du attpåtil glad i å reise, passer det veldig godt å bo i en liten rekkehusleilighet som ikke krever all verdens innredning.
LES OGSÅ: Slik har Linda Stensås innredet sitt rekkehus på Saksvik.
- Det ble jo ikke noen tur til Karibien på oss den gangen vi var et nytt par, men vi har til gjengjeld tenkt å gifte oss der om noen år, forteller Camilla. Sparingen er i gang. Så hvorfor flytte til noe større og dyrere når man kan bo smått og godt?