Studentersamfundet har helt siden oppstarten arrangert opplysende og underholdende foredrag. På 70-tallet var Samfundet kjent for sine politiske kamper. De siste årene har Samfundsmøtene sett på lystige temaer som «fest» og «The Beatles», og mer alvorlige som «selvmord» og «22. juli».
EU, krig og revolusjon
Trond Andresen, amanuensis i kybernetikk ved NTNU, tar selvironisk på seg rollen som en sur, gammel gubbe som mener at alt var bedre før. På 70-tallet var han aktiv på Samfundet hvor han blant annet satt i Rød Fronts første styre.
- I dag oppfatter jeg studentpolitikken som en masse flinkiser som mingler og er på fornavn med hverandre, uansett hvilken fløy de tilhører. Bør man ikke ha litt mer politisk strid og tæl, spør han og kikker litt oppgitt opp på sin egen oppslagstavle hvor det henger bilder og dokumenter som viser at mannen fortsatt er politisk aktiv.
Med et glimt i øyet kritiserer Andresen dagens ungdom, men refsen har seriøse undertoner. Før fungerte Studentersamfund som et politisk samlingssted hvor de store sakene ble diskutert, sier han. Det handlet om EU-avstemning, Vietnamkrig, kulturrevolusjon og husokkupasjoner. Listen er lang, og Andresen tar oss med inn i en verden av demonstrasjoner, arrestasjoner og blokkering av kinoer.
- Rød Front og AKP-ml-erne, hele det miljøet der, fløy i sirkler rundt alle de andre når det gjaldt aktivisme og effektivitet. Vi gjorde ting, ikke sant, alt fra EU-kamp til kulturaktiviteter.
IRA i Storsalen
Etter en periode som en politisk nøytral organisasjon på 50-tallet, ble Samfundet en del av den politiske kampen på 70-tallet. Andresen forteller om kontroversielle møter hvor det var sterk uenighet mellom innlederne. Andresen lener seg engasjert fram i stolen når han forteller om den gangen de fikk besøk av en IRA-leder.
- Midt under krigen i Nord-Irland, med «Bloody Sunday» og greier, sto det en fyr fra IRA på talerstolen i Studentersamfundet. Det var ganske utrolig.
Andresen savner de spennende innlederne, og synes det er for få kontroversielle gjester. Han etterlyser mer fargerike folk.
- Den gangen var det debatter mellom to sider så gnistene føyk, i dag handler det mer om hva som ser bra ut på cv-en for dem som sitter i styret. De er stolte av å få tak i de vanlige snakkende hodene vi ellers ser på tv. Men sånt er jo bare et stort gjesp.
På Andresens tid debatterte ikke bare innlederne, men også medlemmene. På den ene siden sto venstreradikale «rødfrontere», på den andre siden medlemmer av «Trondheims Konservative Studenterforening». Ifølge Andresen var det ekte avsky mellom studentene fra de to ytterfløyene.
- De hata oss og vi hata dem, det var en reell politisk kamp. Vi satt i hver vår kvadrant og heia på våre egne, så du kan si at klassekampen var flytta inn på Samfundet. Sånn er det jo ikke lenger.
Full sal
Det har likevel vært en økning i antall deltakere på Samfundsmøtene de siste årene. For bare noen år siden anså man hundre deltakere som et godt oppmøte, men i dag er det så mange som 400 deltakere i gjennomsnitt på hvert møte.
Blant dem som har vært aktive på Samfundet en stund, snakkes det om at styret til Øyvind Bentås - som satt for to år siden - har mye av æren for dette.
- Jeg tror nok det skyldes en generell interesse i befolkningen, vi ser for eksempel på Litteraturhuset at interessen for foredrag og debatt er økende, sier Bentås.
Han forteller engasjert om tiden som leder i Samfundet, men er nøktern når han analyserer hvorfor debattmøtet fikk et oppsving i hans periode.
Han tror det blant annet skyldes godt samarbeid mellom styrene som har vært de siste årene.
- Vi har vært ganske enige om hvordan vi vil at Samfundsmøtene skal se ut, og derfor har vi trukket i samme retning.
Det er ingen tvil om at interessen for debatt har våknet til liv igjen, mener Bentås. En årsak er at politikken har kommet tilbake på Samfundet. En annen er at debatten rendyrkes som format.
Fridtjof Klareng Dale, fjorårets leder av debattkomiteen, tror den økte interessen skyldes at Samfundet som helhet klarer å treffe flere.
- Det finnes mange samfunnsengasjerte studenter. Når de får et tilbud om gode debatter og spennende samtaler, er det klart de kommer.
Nektet å hilse
De siste årene har det også vært flere kontroversielle gjester. Et møte om Vestbredden i 2015 måtte arrangeres i flere deler fordi NRK-korrespondent Sidsel Wold, en av innlederne, nektet å hilse på den israelske ambassadøren Raphael Schutz.
- Schutz hadde ordlagt seg ganske kraftig om henne, og ville ikke unnskylde det. Samme kveld ble det fremmet et forslag om at Samfundet skulle anerkjenne Palestina som stat, og jeg tror det var starten på at ambassadøren la oss for hat, forteller Bentås.
Senest i september i år var det et Samfundsmøte med tema Jihad, hvor Fahad Qureshi fra Islam Net, var innleder. Sikkerheten var høyere enn vanlig og flere studenter reagerte på at nettopp Qureshi fikk spille en så stor rolle på møtet. Styret forsvarte seg med at de gikk inn for å skape en mer helhetlig debatt, og oppfordret deltakerne til å stille kritiske spørsmål. Bentås skryter av dette møtet, men skulle ønske at de hadde hatt bedre tid. På møtene er det oftest ikke tid til ordentlig debatter hvor folk fra salen deltar, det er slutt på den tiden hvor man står og roper til hverandre fra den ene sida til den andre.
Politisk aktivisme
Tilbake til et kontor på Gløshaugen.
Trond Andresen tror dagens studenter er mer bekymret for framtiden, og at de derfor tenker mye på hva de bruker tid på.
- Det er selvfølgelig et forståelig problem at dagens unge er redde for å stikke hodet fram, og alltid må tenke på hva de gjør. Sånn var det ikke før. Vi regna bare med at vi fikk jobb og at ting ordna seg uansett. Det var lettere å slå ut håret og bruke en del av ungdomstida på vill politisk aktivisme, uten at det fikk noen særlige følger, forteller han.
Øyvind Bentås tror også at dagens studenter har flere bekymringer, men han mener dette også kan være en grunn til at de engasjerer seg i debattmiljøet på Samfundet.
- Jeg tror vi har kommet tilbake til at folk ser at det er mye som skjer rundt dem. Debatten i samfunnet har blitt ekstremt polarisert, og splittelsen skaper en motbevegelse som gjør at folk i større grad engasjerer seg.
Bentås ser en tendens til at studenter oppsøker informasjon om, og på tvers av, egne studier. Debatten er noe annet enn monotone forelesninger, og studentene er nysgjerrige på ting de ikke hører så mye om til vanlig. Og selv om det ikke er steile fronter hvor debattantene kjefter på hverandre, så har studentene fortsatt meninger, sier Bentås.
ukeadressa@adresseavisen.no