Mens tusentalls brustein legges opp i store dunger, spør mange seg om det er historie som nå graves opp og forsvinner. For hvis Torvet gjenoppstår uten sine karakteristiske kvadranter, er det grunn til å frykte at det vil miste mye av sin identitet.

SE MER: Vi har hundrevis av sammenligningsbilder fra Trondheim før og nå - se her.

Historie videreføres i tradisjoner, men ligger også klart i dagen i bygninger, gater, plasser og steder. Torvkvadrantene har noe av begge deler. Her har en rest av det gamle folkelivet levd videre, ikke minst gjennom salget av frukt og grønnsaker på sørøstre kvadrant, og her har de øvrige kvadrantene stått som fysiske minner om andre, stedsspesifikke tradisjoner.

Den nordøstre kvadranten hadde sine vognmenn som et fast innslag i mange år. Dette var en gammel yrkesgruppe i byen, med sitt eget laug helt fra 1600-tallet og en stolthet i yrkestittel og sitt samfunnsnyttige fag. Lenge drev hver vognmann nokså uspesifisert, med kjøring av både det ene og andre, én tur med lass, den neste med passasjerer i vogna. En spesialisering kom først i 1860- og 70-årene, med egnede vogner for varetransport og andre for persontrafikk. Med dette oppsto en egen drosjenæring i byen, og vognmann Andreas Olsen var den første som baserte seg på ren passasjertransport, etter det historikeren Svein Carstens har skrevet om vognmennenes historie i Trondheim.

Olsen tok fra sommeren 1867 hver kveld oppstilling med sin hestedrosje på Torvet, og turene derfra gikk hovedsakelig til forlystelsesstedet Hjorten i Ila. Snart gjorde flere vognmenn som ham, og grunnlaget var lagt for en lang tradisjon. Førti år etter blandet de første motoriserte drosjene seg i dette bildet og overtok med tiden den gamle oppstillingsplassen helt. Uansett, hest eller bil, nordøst på Torvet var stedet for drosje, helt opp til våre dager og vedtaket om et bilfritt torg.

I 1910 kom de første motordrevne drosjene til Trondheim, i regi av vognmennenes eget automobildrosjeselskap. Men hestene viste ennå i noen år sin overlegenhet i byens bratte bakker. Vognmennene avviklet sitt selskap etter to års drift, og hestedrosjene hadde vunnet en i hvert fall foreløpig seier. Derfor kunne vognmennene på Torvet også en tid etter 1910 posere stolt for fotografen. Her rådet de grunnen totalt, så lenge det varte, med sine elegante fjærevogner og hjul med gummibelegg. Det skulle kanskje være en tur til Brattøra, til Fjellseter eller kanskje bare ned til Hotel d’Angleterre?