- Den enkle stilen tiltaler meg. Man har så mange sanseinntrykk ellers at når man kommer hjem, er det deilig å ha ro rundt seg. Jeg liker de rene linjene, for meg er et rom finest uten møbler. Det blir bedre dess flere ting en fjerner, sier Halvard Danielsen.
I funkisboligen i Øvre Ferstadveg er det nettopp de rene linjene som rår. Her finnes verken nips eller overflødige gjenstander, det er rommene som står i fokus. Bare vegger og tomme vinduskarmer i hvitt, rammet inn av trehvite lister.
Huset er tegnet av arkitekt Frithjof William Rode og sto klart til professor Mathias Ræder og hans familie i desember 1931. Funksjonalismen fikk sitt gjennombrudd i Norge med Stockholmsutstil-lingen i 1930. Stilen skulle være ren med rette linjer, store vindusåpninger og bygningens konstruksjon skulle komme tydelig fram. Men de harde 30-årene førte til at få nye hus ble satt opp, derfor ble aldri mange funkisboliger oppført i Trondheim i denne perioden.
Kaldt om vinteren
På den tida var det kun beitemarker på Byåsen. Det var først etter at trikkelinja til Lian var ferdig utbygd at det ble solgt tomter langs linja, og det var der kjemiprofessoren ved NTH ville bo.
– Jeg har snakka med datteren til en av snekkerne som bygde det. Han fortalte at de frøs mye om vinteren. De bodde i arbeidsbrakker, det var for langt å dra hjem, sier Danielsen.
De mange utbyggene huset består av gir mange yttervegger. Det var derfor ikke et spesielt energi-vennlig hus professoren og familien flyttet inn i. Halvard er blitt fortalt at de måtte stenge av stua om vinteren på grunn av kulde og dårlig råd.
Sammen med samboer Åse Sjømæling har han gjort mye for å bevare huset i funkisstil. De siste årene har de fått etterisolert hele huset, slik at det skal være komfortabelt å bo i.
– Forskjellen er kjempestor, det var rimelig kaldt her før. Nå er det mye mer behagelig. Neste prosjekt er å gjøre det samme med gulvet, under er det kun leirjord, sier Åse.
Heve standard, men bevare
Med hjelp fra en arkitektvenn og utgangspunkt i originaltegningene, har de valgt spesialtilpassete dører og panel for å holde 30-tallsstilen intakt. Vinduer som ble byttet ut på 50-tallet til datidens standard, er blitt tilbakeført til 30-tallets tredelte variant. Halvard har etter hvert fått mye kunnskap om huset og perioden det ble bygget i via naboer og tidligere beboere.
– Det er en hårfin balansegang. På den ene siden vil man ha dagens standard, på den andre siden handler det om å bevare huset. Hvis man skal bytte ut alt, kan man like godt bygge et nytt hus, mener Halvard.
Han ble den tredje eieren av huset da han sammen med sin tidligere kone kjøpte det på midten av 90-tallet.
– Vi var kjempeheldige. Jeg hadde vært og kikka på det og syntes det så bra ut, og så kom det for salg. Det var andre gang det ble solgt, den første gangen var i 1957, forklarer Halvard.
50-tallet har satt sitt preg på innredningen, der-iblant i trappa opp til andre etasje. Den forrige eieren var tydelig interessert i det maritime, noe rekkverket av tau og det skinnende messinggelenderet vitner om.
Under krigen okkuperte tyskerne huset, som ble brukt til offiserbolig.
– Da var det dans på taket, forteller Halvard.
Følelsen av et hjem med oppussing
– Huset gir meg en herskapelig følelse, og er helt ulikt alle andre boliger jeg har bodd i, forteller Åse.
Hun bodde i et arkitekttegnet hus fra 80-tallet et annet sted på Byåsen, før hun møtte Halvard og de bestemte seg for å danne felles bo. Det var den store tomta og utsikten som førte til at de valgte å flytte inn i Halvards hus.
Å flytte sammen i voksen alder er ikke nødvendigvis en lett oppgave, og for at Åse skulle føle seg hjemme, ble oppussing som likevel måtte gjøres, viktig.
– Vi startet med å pusse opp rom for rom. Jeg følte at det måtte pusses opp for å bli mitt hjem. Gangen var nedslitt og mørk, og det lille toalettet i tilknytning til gangen var slitent. Det var også en garderobe der alt hang fremme. Nå har vi lysnet opp og fått store skap slik at klærne er skjult, forklarer hun.
Sakte tilpasning
Håndtakene til de smale dørene i gangen er kjøpt i Barcelona og glir rett inn blant de eldre dørklinkene. Kjøkkenet har de også pusset opp. Tak og kjøkkenvegger ble rettet opp, og alt ble revet ut og bygd opp på nytt. Valget av kjøkkengulv falt på et gummibelegg, som de også valgte til yttergangen for å skape helhet og sammenheng.
Den største utfordringen var å velge ut hvilke møbler og gjenstander som skulle få være med til deres felles hjem. Mange kaste-og-gi-bort-runder var nødvendig. Huset har verken loft eller spesielt mye lagringsplass.
For Åse har det vært en overgang å tilpasse seg den funksjonerende stilen.
– Halvard er veldig minimalistisk, men jeg har prøvd å innføre ting litt forsiktig, for eksempel et par planter, sier hun med et smil.
hjem@adresseavisen.no
