Spriten tok livet av faren min, men moren min levde til hun ble 94. Siden jeg nå har sluttet med spriten, skulle jeg vel kunne bli 95, sier Gudrun Schyman.
Høstsolen skjærer skrått inn gjennom store vinduer. 66-åringen løfter haken og ser trygt inn i kameraet. Leppene er rødmalte. I glipen mellom draktjakken og håndleddet danser en tynn, rosa sløyfe.
Er hun heldig, har hun 30 år igjen – som feminist.
Ingen svensker er nøytrale til Gudrun Schyman. Hun vet det selv: Hun er elsket eller hatet. Ulikt veldig mange politikere sier hun akkurat det hun mener.
Og hun har duppet opp og ned som en kork i svensk toppolitikk i et par tiår.
I sin tid som Vänsterparti-leder var hun landets nest mest populære kvinne, etter dronning Silvia. Og det etter å ha stått frem på tv som alkoholiker etter en episode som for all ettertid blir omtalt som «Den stora pinsamheten» (hun tisset på gulvet under en kinopremiere).
Rosa feminisme. Hun førte partiet til tidenes valgresultat i 1998. Beskyldninger om skattejuks med reiseregninger førte til at hun trakk seg som leder i 2003. I 2004 brøt hun ut av partiet hun selv hadde fått til tindene, fordi hun mente de var for dårlige på likestillingsspørsmål. Med hennes drahjelp ble det feministiske partiet Feministisk Initiativ (FI) startet i 2005, et parti som har vakt global interesse og gitt Schyman status som pr-geni og kultfigur. Partiet har feminisme som ideologi og valgte rosa som sin partifarge. I høstens valg holdt det nesten til plass i Riksdagen.
– Om fire år farger vi Riksdagen rosa, så skal jeg jobbe internasjonalt med feminisme. Interessen for arbeidet vårt er stor, både i Norden og i andre land som har sett Sverige som et slags likestilt paradis.
Et rosa mareritt. Hun ser like fornøyd ut som en unge som har gjort et genialt pek. Silkepapiret rundt Sveriges likestillingsparadis er revet vekk. Nå blir hun kalt statsminister Löfvens rosa mareritt.
Nesten daglig kan svenskene lese om Gudrun Schymans og FIs blikk på verden: ubåtjakt (julaften for patriarkalske forsvarsromantikere) og regjeringserklæringen (dessverre nokså tynn når det kommer til likestillingsspørsmål).
– I dag skal kvinner jobbe som om de ikke hadde en familie, og familien skal fungere som om de ikke hadde en jobb. Resultatet er at kvinners sykefravær fyker i været. Kortere arbeidstid for både menn og kvinner er en nødvendighet.
Gudrun Schyman er en sånn dame du blir litt småredd av ved første håndtrykk. Hun innbyr ikke til pludring, men strener rakrygget av gårde med raske skritt og klakkende hæler. I fjerde etasje i det som på norsk vel må kalles Folkets Hus finner hun et rundt bord, og vi slår oss ned.
– Så trevligt! Velkommen! Det er ikke hver dag vi har en kjendis her, sier en vennlig dame og varter spontant opp med kjeks og kaffe.
Gudrun Schyman har overhodet ikke varslet sin ankomst og langt ifra bestilt bord. Hun takker smilende, men ikke synlig overrasket.
– På ett år har medlemstallet i Feministisk Initiativ steget fra 1000 til 22 000 medlemmer, sier hun stolt.
– Det holdt ikke til plass i Riksdagen ved valget i høst likevel?
– Jeg er faktisk litt lettet. Det gir oss tid til å bygge partiet. Nå reiser jeg rundt og skolerer kommunestyrerepresentantene våre. Vi fortsetter som opposisjonsparti og oppfører oss som om vi er innenfor Riksdagen, selv om vi er utenfor. – Kvinnene vant dette valget, og de vant fordi vi var der i alle gater og på alle torg slik at de etablerte partiene ble tvunget til å løfte opp likestillingsspørsmålene.
I vår fikk FI én representant inn i Europaparlamentet og er nå store nok til å motta partistøtte. Med slagordet «Rasistarna eller feministarna» gikk de til riksdagsvalg. Schyman avsluttet valgkampanjen 13. september med å danse på scenen i Globen med rapperen Pharrell Williams. Dagen etter stemte 781120 svensker på det sterkt innvandrerfiendtlige partiet til Jimmie Åkesson, Sverigedemokraterna (SD).
– Er du skuffet over landsmennene dine?
– Det er klart jeg beklager valgresultatet, men en må analysere hva som ligger bak. Det er mange som mener vi må begrense innvandringen til Sverige, og Sverigedemokraterna fremsto som det eneste alternativet. Det betyr ikke at alle som stemte på dem er rasister. SD ble ikke utfordret på andre områder. Nå har alle sagt oi, det der gjorde vondt, men vi har et demokratisk problem. Jeg tror partiene fremstår som for like, da ender velgerne opp på ytterkantene, og vi er hverandres motpoler. Når nasjonalsosialismen er på fremmarsj, er det et uttrykk for at folks følelse av delaktighet er gått tapt. Da må vi møte folk med mer åpenhet, det motsatte av hva nasjonalsosialismen står for.
– Gudrun – kan jeg ta et bilde? En tenåringsjente har tatt mot til seg og brutt ut av stimen av klassekamerater som passerer bordet vårt.
– Vi älskar Gudrun, forklarer en ung gutt som står og tripper ved siden av.
Effektivt pengebål. Selv kvitterer hun med et dronningsmil og en autograf. Feministisk Initiativ har klart noe Kvinnegruppa Ottar kan misunne dem: De har slått an hos hipsterne. Schyman sto bak svensk samtids største pr-jippo da hun under det årlige politiske sommertreffet Almedalsveckan i 2010 dro opp krøllete hundrelapper fra en plastpose og satte fyr på dem. Til sammen 100 000 kroner.
– Var ikke det penger dere hadde god bruk for?
– Jo, det var gode penger, som vi hadde fått fra to menn som støttet partiet for å løfte frem lønnsforskjellene i samfunnet. Hadde de insistert på at pengene skulle bli brukt til å hjelpe barn i Afrika, hadde jeg jo ikke tent på dem! Vi visste det var drastisk, og mange ble opprørt. Men det var utrolig effektfullt.
Hun trekker pusten, for nå kommer statistikken, og den kan hun.
– I løpet av et liv utgjør den gjennomsnittlige lønnsforskjellen mellom kvinner og menn i Sverige 3,6 millioner kroner. Det er forskjellen mellom omsorg og verksted, mellom Ica og it. 100 000 kroner i minuttet.
– Men det var sannelig ikke lett å stå der og brenne de pengene.
Til tross for økonomisk støtte og sympati fra størrelser som Abbas Benny Andersson, måtte FI tenke ny valgkampstrategi med en slunken partikasse. Løsningen ble politiske homepartyer landet rundt – i valginnspurten inntil fire ganger om dagen, etter avtalen «du samler 25 tilhørere hjemme hos deg, jeg kommer». Det ble nok en pr-suksess.
Politikk og kjærlighet. – I «Schymans 33» ramser du opp 33 grunner til å kjempe for feminismen. Den 33. grunnen er å hylle kjærligheten. Hvorfor er den så viktig for likestillingen?
– Fordi kjærligheten er den sterkeste og mest positive kraften i våre liv. Den kan forandre mennesker og samfunn. Det største du kan gjøre som menneske er å gi kjærlighet.
– Er du god på kjærlighet?
– He, he, jeg har levd i flere relasjoner, satset alt og brutt opp, og jeg må si at jeg er blitt mye klokere og mer sjenerøs etter hvert. Jeg har forstått at kjærlighet ikke er å kreve, men å gi, da får du tilbake.
– I FI har vi løftet kjærligheten inn i politikken. Vi går ikke til valg med knyttnever og militær språkbruk. Vi møter folk med åpne hender og hjerter. Det er håpet, ikke hatet, som forener oss.
Det vakte stor oppstandelse i Sverige da Schyman som Vänster-leder tok til orde for å lage et regnskap over hvor mye menns vold mot barn og kvinner kostet samfunnet, noe mediene døpte mannsskatt.
– Du har sagt at du ble mishandlet av din tidligere mann, filmskaperen Lars Westman, som du har en sønn og en datter med. Hva har det betydd for ditt feministiske initiativ?
– Privatliv og politikk er vevd sammen. Maktstrukturene i samfunnet har ulike uttrykk. Jeg levde i en relasjon der jeg fikk kjenne hverdagsvolden på kroppen. Jeg var en del av mørketallene i statistikken over kvinner som aldri anmeldte volden.
– Hvorfor gikk du aldri til anmeldelse?
– Det er vanskelig når du er i en relasjon som består av både kjærlighet og pasjon, med felles barn. Du har en idé om at dette er tilfeldig, at det går over – men jeg brøt jo opp.
Brabo med Jacques. I dag bor Gudrun med Jacques Öhlund, en fransk-svensk arkitekt hun kaller brabo (fordi de har det bra når de bor sammen). De er begge FI-representanter i Simrishamn i Skåne på Sveriges sørspiss og bor i Klockaregården i det lille tettstedet Gladsax. Her dyrker hun grønnsaker og bruker fire timer på å klippe plenen. Etterpå setter hun seg gjerne på kjøkkentrappen og lar blikket synke i vide åkrer og blått hav: Østersjøen. Det er langt fra Täby utenfor Stockholm der hun vokste opp. En hel klassereise.
– Jeg kom inn i politikken gjennom kjøkkendøren og har reist lenger enn fantasien strakk til.
Faren var handelsreisende – og alkoholiker. Moren syerske – og jobbet i vasken. Gudrun Schyman hadde kjent på kroppen hvor viktig det var å holde på masken og de vonde hemmelighetene. Selv tok hun sosionomutdanning som voksen.
– Jeg vokste opp under fattige forhold i et hjem med alkoholisme. Da sosialarbeiderne kom, var jeg glad det var hjelp å få. I min familie var det å ta utdanning uoppnåelig, derfor var det en stor seier for meg da jeg tok utdanning som voksen. Jeg leste på kveldene. I 18 år var jeg faktisk en veldig dyktig sosialarbeider.
– Hva savnet du som barn?
– Jeg var alltid omgitt av uro, visste aldri når det ville bli katastrofalt, men jeg var aldri i tvil om at foreldrene mine elsket meg. Og barn elsker alltid sine foreldre. Hadde noen pratet med oss barna, ville det ha lettet på trykket. I dag er det mye større bevissthet rundt alkoholisme.
Pinligheten. – Og så, «Den stora pinsamheten». Dine barn måtte tåle din alkoholisme.
– Ja, det er hemskt. Den store utfordringen var å våge å se at jeg hadde gjort det samme mot mine barn som min far gjorde mot meg.
– I selvbiografien din forteller du at du sto frem som alkoholiker på tv og valgte å fortelle, fremfor å bli konfrontert. Du hadde brukt alkohol siden tenårene for å dempe presset, ansvaret og ubalansen i livet. Hvordan har alkoholismen påvirket livet ditt?
– Det finnes bare én utvei om du ikke følger doktorens råd, som jo er å la være å drikke sprit. Enten dør du eller du orker ikke leve mer. Jeg måtte våge å tro at det var mulig å bygge opp mine barns tillit igjen. Det var drivkraften min ut av alkoholismen. Jeg ville vise dem kjærligheten jeg hadde for dem, for jeg vet hva de betyr for meg og hva jeg betyr for dem. Jeg hadde sveket dem så mange ganger.
– Har du greid å bygge opp tilliten?
– Absolutt. Jeg bestemte meg for å leve fullt ut og bruke min fulle kapasitet som menneske. Da klarer du det meste.
– Før tydde du til alkoholen når det røynet på. Hva gjør du nå?
– Jeg går, helst langt og fort, med en ubrutt horisont foran meg. Da tenker jeg fantastisk bra! Og så kobler jeg av i hagen når jeg hypper poteter med føttene på marken og hendene i jorden. Og når jeg er sammen med familien, selvfølgelig. Barnebarnet mitt ringer meg ofte og spør om hjelp til skolearbeid og råd om kjærester. Hun synes visst det er spennende å prate med farmor.
Svenskene tror de vet alt om Gudrun Schyman, noe hun selv har bidratt til, ikke minst med den åpenhjertige selvbiografien «Människa, kvinna, mamma, älskarinna och partiledare», som kom i 1998.
Prisen for åpenheten. – Jeg har betalt en pris for min åpenhet, men det er min eneste måte. Slik føler jeg meg hel, ellers måtte jeg gått rundt med ulike roller og huske hvem jeg sa ditt og datt til, nei, det er like bra å si det som det er. Det er tross alt menneskelig å gjøre feil.
Hennes svarte vaskehjelp, pinligheter og skatterot med reiseregninger har vært godt dekket. En rekke fremstående kvinnelige politikere har trukket seg for mindre.
– Hvorfor har ikke du gitt opp?
– Fordi jeg ikke utstår dumheten. Medietrykket på kvinner i fremskutte posisjoner er mye sterkere enn for menn og mye mer personlig. Det er et uttrykk for det gamle patriarkalske tankesettet.
– Hva er du mest fornøyd med å ha utrettet så langt i livet?
– Det jeg holder på med nå. Privat er det at jeg fattet beslutningen om å leve og å satse på kjærligheten.
– Er det noe du gjerne skulle hatt ugjort?
Hun skal akkurat til å svare, da hun ser opp og sier:
– Förlåt, men er ikke det et dumt spørsmål?
– Hvorfor det?
– Jeg har samlet på erfaringer, det kan en ikke ønske ugjort.
– Når sant skal sies, var det et forsøk på å få et svar på dette med reiseregningene og skattefusk-beskyldningene – med et veldig åpent spørsmål.
Hun lener seg svakt fremover:
– Jo, det skal jeg fortelle deg. Jeg ble forsøkt stemplet som skurk, en som hadde forsøkt å lure staten for penger. Det kokte ned til at jeg måtte betale 30 000 kroner, og det har jeg gjort. I tillegg er disse reglene rundt politisk representasjon og reiseregninger så kompliserte at mitt lokale skattekontor i Simrishamn som følge av denne saken nå har fått spesialkompetanse. Nå håndterer de reiseregninger og likningsspørsmål for politikerne i Riksdagen og Europaparlamentet.
Hun smiler sitt mest fortryllende smil.
– Jeg er glad for hele prosessen. Jeg har faktisk bidratt til nye kunnskapsarbeidsplasser i Simrishamn.
Triumferende vipper hun en tommel i været:
– Alt i alt godt gjort.
ukeadressa@adresseavisen.no
