Farmor visste ikke hva vetegress eller rawfood var. Kombinasjonen ressurssterk, leve lenge, ikke spise hvetegress er skikkelig best før 2015.
Nylig handlet jeg en hvitevare, nærmere bestemt en iskremmaskin. De andre i køen foran meg sto der med juicepresser, grønnsakdingser og fruktsentrifuger under armen. Tidens melodi sier superfood, mungbønner og spirer. Og altså hvetegress.
Har du smakt hvetegress så skjønner du hvor sunt det er. Kvalmende, og med en ettersmak du ikke blir kvitt uten kraftig tannpuss etterfulgt av munnskyllevann. Ikke akkurat noen god start på dagen. En skje tran smaker himmelsk til sammenligning. Farmor spiste to skiver godt brød med litt meierismør og ekte geitost, fårepølse og syltetøy til frokost. Hun forfektet et kosthold med helt vanlig mat. Sikkert ofte «fem om dagen», farmor hadde kjøkkenhage med alskens frukt og grønt, men det var også dager uten fem. Da var det eplekake med krem, og varm sjokolade laget på kokesjokolade. Oh lykke! Aristotelisk gylden middelvei var hennes måte, uten at hun tenkte videre over det. Det var aldri overdrevent fokus på noe. Vi var skånet for ungdomshysteriet om evig foryngende liv og struttende sunnhet.
Jeg lurer virkelig på om hvetegressfansen klarer å kose seg med eplekake med krem og varm sjokolade? Eller er det regnet som forfall, et usunt liv av svak karakter, om man ikke juicer seg gjennom tilværelsen? Farmor var frisk og glad til siste sukk. Ansiktsuttrykkene på de drøvdrikkende hvetegressfolka mangler farmors ubekymrede, blide utstråling. De har sunnhetsfanden i hælene.
For noen år siden ble kaffe friskmeldt og oppnevnt til en viktig antioksidantkilde. Før den tid var kaffen uthengt som kolesteroløkende djeveldrikk. Alt går i bølger. En dag kommer sikkert hvetegressets bivirkninger på bordet. Det var ikke så sunt likevel, du kan få for mye av det gode. Jeg tar meg en kopp kaffe, først og fremst fordi det smaker godt. Og i kveld blir det ikke hvetegressjuice på meg, men kanskje en kopp varm sjokolade med krem. Heia farmor!
