I ukevis har musiker og dirigent Magnus Loddgard levd og åndet for Fjøsfestivalen. Annethvert år arrangerer han festival på hjemgården i Melhus.
– Jeg hadde tilbud om en veldig fin spillejobb med Ensemble neon på jazzfestivalen i Molde i forrige uke, men det ble fokus på fjøsfestival i stedet. Det var egentlig et selvsagt valg, men det var trist ikke å spille i Molde.
Hvorfor bruke så mye tid og krefter på å arrangere festival?
– Det spør jeg ofte meg selv om! Nei, det er veldig artig å lage en festival som også knytter meg til Melhus og hjemgården min. Festivalen er blitt en stor jobb, men det er fortsatt en hobby. Og man trenger jo en hobby, haha! Som frilansmusiker reiser jeg mye og gjør mange korte oppdrag her og der, og da er det fint å ha et prosjekt som går over lang tid.
Når startet forberedelsene til årets festival?
– I august i fjor hadde vi de første programmøtene. Den enkleste fasen er når vi drodler ideer til arrangementer.
Hva er mest utfordrende?
– Min største svakhet som festivalsjef er organisering av folk som skal jobbe for meg. Å gi fra meg ansvar er jeg ikke så god på.
Du vil helst gjøre alt selv?
– Nei, men det er det jeg er vant til. Festivalen er blitt så stor at den er avhengig av god ansvarsfordeling, og jeg har hatt noen utfordringer der. Men jeg har en gjeng med veldig flinke folk som jobber for festivalen.
Hva skiller Fjøsfestivalen fra andre festivaler?
– Det som virkelig gjør fjøsfestivalen spesiell, er at mesteparten faktisk foregår i et privat hjem. Ved at familien min som bor her åpner husene sine, får du en helt unik atmosfære. Vi nekter å bli en sjangerfestival for bare rock, folkemusikk eller litteratur, og vi insisterer på at det ikke er skummelt å høre på samtidsmusikk, lytte til opera eller gå på poesiopplesning. Fjøsfestivalen er veldig folkelig, men samtidig veldig ikke-folkelig.
Hvordan får man til balansegangen?
– Du bygger opp konseptet sakte, år for år. Hvert år kommer flere og flere publikummere, som får opplevelser de aldri hadde oppsøkt hvis det ikke hadde skjedd på en bygdefestival. Nettopp fordi festivalen holdes i en hjemmekoselig og avslappet atmosfære, kan du få folk til å komme og oppleve for eksempel samtidspoesi og ha en fin opplevelse med det.
Du har vært både festivalsjef og musikalsk leder for låveoperaen under årets festival?
– Ja, jeg har alltid likt å holde på med mye forskjellig og føler meg beriket av å bruke energi på den måten. Det å fordype seg i én ting over lang tid har jeg ikke konsentrasjon til. Jeg vil ikke at folk bare skal kjenne meg som festivalsjef heller og passer på å være litt kunstner på min egen festival også.
Hvem vil du framsnakke?
– Bønder, de har fått mye ufortjent pes. Jeg fulgte litt med på debatten og alt som skjedde da Sylvi Listhaug holdt på, og det var mye krangling. Jeg så med glede at bøndene hadde mer støtte i befolkningen enn man kanskje skulle tro. Det har blitt sagt så mye ensidig negativt om bønder, at de er late og bare sitter på ræva. Bøndene jeg kjenner er nesten de eneste som jobber mer enn kunstnere.
Og du er litt begge deler?
– Nei, jeg er først og fremst kunstner og musiker. Jeg er jo født og oppvokst på en gård og har absolutt en identitet knyttet til det. Jeg føler meg litt som bonde, men det er et yrke jeg ikke utøver, og jeg kommer sannsynligvis heller aldri til å gjøre det.
Hva er det modigste du har gjort?
– Jeg synes det var litt modig å si opp den faste jobben i Operaen i Oslo og flytte til Berlin for to år siden. Jeg ville ut i verden og bli en bedre dirigent. Og det har jeg blitt.
Ser du for deg å fortsette med festival om to år igjen?
– Ja, da blir det ny festival. Det skal vi få til!
CV
Magnus Loddgard
Alder: 35
Sivil status: Oppadgående
Aktuell: Sjef for Fjøsfestivalen i Melhus. Festivalen har avsluttende fjøsfest nå på lørdag.
Fem valg
Spiser og drikker: Hjemmelaget mat og festivalens eget fjøsøl.
Reisemål: Vil til Latin-Amerika og Afrika.
Ikke en dag uten: Fjøsfestival.
Ser på: Har ikke tv. Ser på folk.
Lagde sist: Hjemmelagde pølser til festivalen.
marte.thingstad@adresseavisen.no