Tidligere erfaringer viser nemlig at statusen «verneverdig» i seg selv ikke er noen garanti for bevaring; i 2014 ble 34 bygg med antikvarisk verdi revet i Trondheim kommune.
Vi var mange som jublet da bystyret 10. desember vedtok å holde fast ved reguleringsplanen fra 2012 for Kjøpmannsgata 36-38.
1840-tallsgården skulle likevel ikke rives! Arbeiderpartiets Geir Waage uttalte til Adressa at «vi ønsker fortetting og fornyelse av Midtbyen, men det skal ikke gå på bekostning av verneverdige bygg som har historisk verdi». Dette er nye takter fra Trondheim Ap, og lover godt for fremtiden. Tidligere erfaringer viser nemlig at statusen «verneverdig» i seg selv ikke er noen garanti for bevaring; i 2014 ble 34 bygg med antikvarisk verdi revet i Trondheim kommune. De ble ikke revet i smug, men med politikernes viten og vilje.
Det ropes ofte på Riksantikvaren i vernesaker, men reali-teten er at i 2015 har Riksantikvaren et svært begrenset handlingsrom. Riksantikvaren definerer sitt mandat som å forvalte kulturminner med nasjonal verdi, som Nidarosdomen og Stiftsgården. Kulturminner av regional og lokal verdi skal forvaltes på tilsvarende nivå, og kulturminnevernet skal være demokratisk. Det betyr at det er lokalpolitikerne som til syvende og sist bestemmer om et verneverdig bygg skal rives eller bevares. Det kommer ingen Riksantikvar-ridder i skinnende rustning og redder byen vår, det må vi – velgere og folkevalgte - gjøre selv. Det er bra at byutviklingen bygger på demokratiske prosesser. Imidlertid stiller det høye krav til alle involverte. Heldigvis har Trondheim kommune gode byråkrater hos Byantikvaren. Det er viktig at politikerne benytter seg av den tunge kompetansen som finnes der. Det vil helt sikkert komme nye rivesaker på bystyrets bord i 2016. Utbyggere vil stå knallhardt på kravene om høy utnyttelsesgrad for maksimal fortjeneste. Vi i Fortidsminneforeningen vil kjempe for kulturminneverdiene og byens historiske bygningsarv. Hver enkelt avgjørelse er opp til politikerne; det er de som skal ta vare på Trondheim.